For litt siden var jeg på jentetur i Firenze, eller rettere sagt, jenteturen kom ned til meg på slutten av en jobbperiode og vi tilbragte fire dager sammen med mye latter og gøy, alvor og noen tårer. Vi snakket om alt som opptar oss, om livet, om sykdom, om vennskap og om det som kan skje selv den beste; å gå på trynet.
Jeg har gått en del ganger på trynet i mitt liv, og selv om jeg synes det har gjort vondt hver gang, ser jeg verdien av å snuble litt. Min påstand er at vi trenger å brynes litt, vi trenger noen ganger å tvinges til en ny kurs i livet for at vi skal kunne ha det bedre. Kanskje er det livets måte å ta i bruk sterkere virkemidler for å få oss til å innse ting så lenge vi ikke har nok selvinnsikt til å se realitetene før det smeller? Verdien av å lære å takke enhver «drittsekk» vi møter på vår vei, er undervurdert etter mine begreper. Jeg har mange å takke, nevner ingen ved navn, men takker dem fordi de har lært meg mye!
Jeg innser at de personene jeg gjerne omtaler som drittsekker, i virkeligheten sikkert ikke er det. De har bare et helt annet syn på ting enn meg selv. Eller de gjør helt andre ting og oppfører seg helt annerledes enn det jeg synes er innafor. Min erfaring er at hver og én bør bevisstgjøre seg selv på hva som er bra for den enkelte, og sørge for å være i og høre til miljøer og personer som forsterker det vi liker å være, og styre unna det motsatte.
I møte men andre mennesker vil det alltid oppstå friksjon, enten det er i nær relasjon, i arbeidsrelasjoner eller andre relasjoner. Enhver har ansvar for å ta seg selv på alvor og kjenne etter når og hvis kroppen sier fra. Det er modent overfor en selv men også overfor omgivelsene, venner eller arbeidsplass. Å drive seg selv som et åk, er ingen tjent med i det lange løp. Det er mye fornuft i å vite hvor grensen går og si at nok er nok, eller dette er godt nok. Eller bare si nei for svarte. Jeg reflekterer over at mange gjerne oppnår det motsatte av de de ønsker. Å tjase etter å hele tiden være flink pike ender ofte med ris i stedenfor ros. Rart dette livet, eller hva?
Vi har alltid et valg
Det er altså ikke så mye hva som faktisk skjer med oss, det er hvordan vi velger å ta det. For at en masse ikke-planlagt og smertefullt vil skje med oss i løpet av livet, er uomtvistelig!
Når det først har smelt, har vi flere valg. Vi kan velge å flytte inn i offerrollen, eller vi kan velge å ta avstand fra den, og heller komme oss videre. Å komme seg videre er ikke alltid gjort i en håndvending. Men det er alltid hjelp å få, hvis man stagnerer og gror fast i «stakkars meg» historien. Her refererer jeg gjerne til min hverdagshelt i det stille, Carina Holandsli som halp meg så mye da jeg trengte å omprogrammere mønstrene mine fra å være en slitsom og krevende pleaser til å bli tryggere i meg selv og mer pragmatisk. Det er mye frihet i å ikke måtte klamre meg til andre og deres tilbakemeldinger for å føle meg god nok.
Tenk om vi klarte å si til oss selv, hver gang vi får oss en på trynet: ok, shit, men hva er det jeg nå skal lære? Og deretter ta læring og rykke oppover og fremover og ikke tilbake til start! Lettere sagt enn gjort, mulig det. Men ved å øke egen bevissthet på hvilke situasjoner vi stadig vekk, eller bare av og til, havner i, er det mulig å lære av disse situasjonene, og bli bedre på å lære seg selv å kjenne, og være tro mot seg selv. Jeg ble godt kjent med meg selv sent i livet, men bedre sent enn aldri.
Nå vet jeg blant annet hva jeg er god på og hva jeg ikke er god på, og da dropper jeg å late som. Jeg er ikke opptatt av å bli oppfattet som flink av alle, ei heller likt av alle. Jeg er helt ok med at det er mange typer jobber f eks jeg ikke passer til. Det er mange oppgaver jeg bare skal si nei til. Det er mennesker jeg ikke skal omgås, og det er situasjoner jeg skal styre unna for enhver pris. Dette vet jeg nå fordi jeg har lært det ved å gå på trynet en del ganger. Jeg vet mye om meg selv i dag som 52 åring, og jeg er glad for alt som har skjedd meg så langt, av godt og vondt.
Kjenner du noen dette kan være nyttig lesing for, send videre!
God lørdag!
