Det er 10 år siden jeg satte ord på en drøm om noe som skulle ta meg til Italia så ofte som mulig, med gyldig grunn. Med gyldig grunn mente jeg noe som hadde med jobb å gjøre. Året forut for dette var ett av de vanskeligste årene i mitt liv. Jeg var arbeidsledig, jeg var deppa, følte meg ubrukelig og mislykket. Det var lite som på det tidspunktet gav mening. Tilfeldigheter og en veldig god venn gav meg det dyttet jeg trengte, og en liten ball begynte å rulle.
Første ball rullet meg til Italia, nærmere bestemt til Milano og butikken til My Style Bags.
My Style Bags som varemerke kjente jeg til fra før, men hadde aldri vært innom en av butikkene deres i Italia, husker bare at jeg tenkte at de bag´ene der kunne sikkert funket i Norge. Tenk alt vi til enhver tid ikke vet..
Når ballen først var i gang, kom et lite utvalg bager raskt på plass, og innsalget til venner og bekjente, og deres venner og bekjente igjen, var i gang. Jungeltelegrafen glødet og jeg fikk litt puls på livet igjen. Bager og enkelte andre produkter jeg likte å omgi meg med, ble stilt ut på et lite kontor jeg disponerte på Vinderen, og sakte men sikkert bygget jeg fundamentet på det som skulle vise seg å bli mitt levebrød faktisk. Den gyldige grunnen til å reise til Italia så ofte som mulig og til slutt et konsept som det viser seg på alle måter, har livets rett. Et friskt pust mellom kleskjeder og konformitet. Et lite stykke Italia i Norge. Som å besøke en utenlandsk butikk i Oslo osv. Jeg tar alle kommentarer til meg og smiler på innsiden. Og får bekreftet gang på gang at det er flere enn meg som vil ha mangfold og noe unikt som ikke er å finne på hvert gatehjørne.
At noe helt tilfeldig skritt for skritt ble en god plan gjør meg skikkelig stolt, glad og litt energisk egentlig, for nå jeg vet at jeg kan få til det jeg vil. Det meste er mulig. Det gjør at jeg ikke er så bekymret eller redd for hva fremtiden bringer. Jeg vil alltid klare meg. Det er enklere selvfølgelig å starte med penger i kassa fra dag én, hvilket jeg absolutt IKKE gjorde, og derfor er det ekstra kult å ha kommet meg helt hit. Noen spurte for en stund siden «hva kjenner du på når du ser tilbake på de 10 årene du har drevet?». Mestring, er mitt første svar. Det å duge. Å få til noe. Med andre ord, det motsatte av følelsen jeg satt med da jeg en junidag for 10 år siden litt motløs og fortvilet satte ballen i spill.
Ballen ruller videre, og vi er fortsatt i Italia. Etter fire år som student i Firenze på begynnelsen av 90 tallet, er det bare å erkjenne at en stor del av hjertet mitt er blitt igjen der.
I løpet av den første tiden med kontor på Vinderen med fokus på My Style Bags som solgte godt, kjente jeg igjen på skapertrang og kreativitet. Nye produkter ble hentet inn fra reiser til Firenze. Kontakt med Lisa Corti ble opprettet på dette tidspunktet. Kjolene hennes var faktisk i salg helt i begynnelsen, men da jeg flyttet rubb og stubb ned på gateplan august 2015, var det egne modeller jeg ønsket å satse på.
Et konsept tar form
Med gateplansadresse var et konsept plutselig født og veien videre var klar. Og lærekurven bratt! En del feil er blitt gjort, og mye er blitt korrigert, og det fortsetter vi med hele tiden. Å drive butikk er en livsstil sier mange, og jeg sier meg enig. Det er ikke alltid jeg ønsker meg den livsstilen, for mange ganger ønsker jeg stillhet og alenetid hvor jeg fyller på for å kunne leverer bedre. Men for det aller meste ser jeg tilbake på 10 år og tenker at dette har vært utrolig moro. Så mange jeg har møtt. Blitt kjent med og fått vite om. Alt sammen er garantert med på å gjøre meg til den jeg kommer til å være i de neste 10 år. Jeg har lært så utrolig mye. Og helt sikkert mye om hva jeg ikke burde bruke for mye tid på. Og mye om hva jeg trives med. Sånn sett har disse 10 årene vært veldig viktige.
Snart begynner vi på et nytt tiår. Kanskje varer det i 10 år til og kanskje ikke. Konseptet slik vi kjenner det til nå, skal kanskje endres, og tilpasses tiden vi lever i hvor ting kan endres raskt. Kanskje skal produktmiksen endres, kanskje skal noen produkter vies mer plass enn andre. Det er helt andre rammebetingelser nå enn da vi startet. Endringsvillighet og tilpasningsevne tror jeg er egenskaper som skal komme godt med fremover.
Det er med et lettelsens sukk at dette året nå snart er over. Av flere grunner. En grunn er det vi alle vet, at varehandelen og flere andre bransjer har fått seg en skikkelig på trynet, mens en annen grunn er mer personlig. Jeg har ligget lavt på skrivefronten siden juni, noe som irriterer meg, for det betyr at andre ting har måttet ta mer plass enn jeg liker. Det har hindret meg i å være den jeg liker å være. Det har tappet meg for energi og egentlig fått meg til å innse at grep må tas. Jeg kjenner på en deilig men også plagsom utålmodighet på å få lagt kabalen slik at jeg kan få opp dampen igjen, få tilbake energien og motivasjonen. Og ha det gøy! En viss forutsigbarhet på ting ønskes derfor velkommen i 2024. Krysser fingrene for en mer optimistisk holdning rundt om, og mye moro. Og skriveglede for egen del.
Takk for i år til alle som heier på oss, til alle som titter innom og «trenger» og ønsker mer av det vi leverer. Til alle som bidrar og oppmuntrer. Vi lover å levere videre, men det blir endringer i 2024. Og sist, men ikke minst, takk på det varmeste til Vera, Katharina og Lotta som bidrar på alle plan, strekker seg og flekser der det trengs. Uten dere er det utenkelig å planlegge for nye 10 år!
GODT NYTT ÅR!
