Kalenderen viser midten av mars og suget etter vår og sommer er større enn aldri før. Antagelig fordi jeg har vært bortskjemt med vårfornemmelse allerede i februar hvert år. Pendling mellom Oslo og Firenze de siste 7 årene har bidratt til en kick start på vår. Må innrømme at jeg savner pendlertilværelsen litt, men ettersom nye hverdager med fravær av reising er blitt normalen, kjenner jeg litt på at det er deilig også, å ikke være på farten hver måned.
Men nå kjenner jeg altså på et litt utenom-det-vanlige sug etter vår og sommer. Jeg savner å se at det spirer. At det dufter av våt bark, av små skudd som hungrer etter lys. Jeg er utålmodig på å lukte fuktig jord, og ikke minst duften av hageavfall på bålet på stranden.
Dette er visst året hvor alt det jeg tok for gitt før, plutselig betyr mer. Eller jeg er mer bevisst av betydningen det har for meg. Jeg følger med i veikanter og langs gjerder, jeg lytter etter fuglekvitter om morgenen idet jeg våkner. Fuglekvitter hørte jeg allerede i februar men blomstringen…den uteblir enn så lenge.
Blomstring inne
Når det lar vente på seg ute, lager vi litt vår inne. Ett av besøkene til Dyhre Gård utenfor Moss i fjor sommer, endte i noen deilige pelargonier, og mens noen ikke likte seg hos oss, var det en som trivdes. Mens grenene ble lenger og lenger og bladene flokket seg helt ytterst, begynte planten å se litt stusselig ut. Pernille og jeg dekket derfor opp til en liten stiklingsseanse en dag i butikken, og resultatet spirer og gror dag for dag. Vi gleder oss til temperaturen kryper oppover og vi kan sette blomsterpottene ut.
Men alt dette lille, enkle, har altså fått større betydning. Og vi blir kreative i vår nye bevissthet og takknemlighet over de små tingene, og føler for å gjenoppta gamle hobbyer, lage minner, lage ting som kan glede noen. Jeg mimrer noen år tilbake, apropos blomster og sommerlige innslag, til sommerferie med Mia og Emma, de to eldste av de syv bonus-barnebarna. Vi presset blomster, la dem forsiktig på stivt papir og klistret enda mer forsiktig et ark med kontaktpapir på. Vips hadde vi hyggelige kort å sende en vi er glad i. Sånn var det da jeg var liten og jeg husker det med glede.
Å presse blomster har vært en syssel jeg har jatt så lenge jeg kan huske, og når det dukker opp noen som kan være interessert i denne hobbyen, er jeg ikke vond å be. Det ligger antagelig i familien min å presse blomster. Morfaren min var interessert i flora, men ikke i å plukke selv. Han gav i oppdrag til noen studenter på Landbrukshøyskolen på Ås, å samle artene innenfor et spesielt og avgrenset område. Prosjektet avstedkom 6 tunge bind med over 2000 arter!
Blomsterpressing
Vi kommer til å presse massevis av blomster i år! Takket være en nylig oppdaget fingernem dame i Bristol i Storbritannia, som lager hyggelige blomsterpresser. Vi har gått til anskaffelse av en for å teste og sjekke at den duger, hvillket den gjør, og nå er flere på vei. En hyggelig ting å ha i hus når bonus-barnebarn eller andre små kropper kommer på besøk.
Så mens vi venter på vår og sommer, går i hvertfall vi rundt og gleder oss og forbereder oss. I år har vi også funnet en hendig liten hageveske til det som trengs til en liten tur ut for å beskjære eller plante. Føler du deg kallet, finner du den her..
God lørdag!
