Under normale omstendigheter er dette tiden for å trekke ut og kle seg lett! Men ikke akkurat i år, og ikke akkurat nå. Men det kommer.
Mye av det som vanligvis gjøres på denne tiden må vente, eller gjøres av min svigerinne som bor fast og nyter hyttetilværelse i én og samme kommune, heldiggris. Så nå som vi nesten kan se at det spirer og gror rundt oss, hadde jeg gledet meg veldig til å stikke fingrene i jorda og gjøre en innsats for prydelig nytelse i månedene som kommer. På denen tiden ville jeg typis luket jeg rundt peon-skuddene langs hytteveggene, klippet rosebusker og snakket litt til syrintrærne før de skyter skudd. Gleden jeg kjenner på hvert år, når jeg ser at det spirer og gror, helt av seg selv, er ikke liten, og savnet etter å ta og lukte på alt dette, er veldig stort akkurat nå.
Mens vi venter på friheten til å dyrke, mimrer jeg litt. For noen år siden forsøkte jeg meg som potetbonde på hytta. Det var mye slit, og mest moro. Jeg fikk tak i en pose settepoteter som jeg satte i jordrennene etter å ha ødelagt rygg og negler under forberedelsene. Men skal det ikke gjøre litt vondt da? Og så kommer premien noen uker eller små måneder senere, og all smerte er glemt. Jeg husker en euforisk glede over å gå og hente poteter i åkeren før middag, rundt St Hans det året. Det ble noen fenomenale måltider med bare nypoteter, smør og grovt salt, og kanskje litt spekeskinke ved siden av.
Planlegg i vei, enten det er balkongkasser eller hageflekker. Gleden ved å se at det spirer og gror vet jeg er stor hos mange. Og skulle et forkle komme til nytte, har vi ett som funker like bra ute som inne. Om sola skinner eller ei, en stråhatt gir en fornemmelse av sommer og hører med til arbeid ute. For de ukurerbare estetikerne som synes kurver hører hjemme nesten overalt, kan de nye cabas veskene våre bringe glede.
Ha en fin dag mens vi venter på friheten igjen.
