For noen dager siden var jeg to dager i Paris med tettpakket program. Radar´n var på fra tidlig til sent og fanget opp det meste, både av og uten interesse. Jeg beundrer alltid de som klarer å ikke ta inn alt! Jeg er ikke en av dem. Hensikten med turen var å plukke tilbehør til neste sommer, noe jeg etter pandemien egentlig hadde vent meg til å gjøre fra line sheets sendt på mail, men nå følte jeg for å møte mine leverandører igjen, så ut på tur det bar. Det er liksom noe med å se folk i øynene, dele et godt håndtrykk og slå av en prat. Og så er det litt rørende å se hvor mange som er glade for å sees igjen. Over å endelig kunne møtes. Og inntrykksfullt, ikke minst, å høre beretninger fra hvordan de forskjellige har opplevd pandemi og tiden etter. De fleste snakker om usikkerhet, og hva usikkerhet kan gjøre for motivasjonen for eksempel. Kjenner meg igjen i det. Det er flere jeg har snakket med som sier at kanskje tiden er kommet for å gjøre noe annet?
Ut på tur
Jeg skulle bare holde meg på høyresiden av elven denne gangen, så jeg bestemte meg for å gå til alle avtaler. Har i lang tid hatt et vondt kne, men det var nå blitt så bra at jeg tok sjansen på dette gå-prosjektet. Resultatet etter retur er ikke så bra for å si det sånn, et lite tilbakefall merkes i dagene etterpå, selv om jeg måtte krype til korset underveis og kjøpe meg et par gåvennlige sko, noe jeg ikke har for vane å bruke.
Canal Saint-Martin
Etter en avtale med en av våre leverandører i 10. arrondissement fikk jeg tips om å rusle bort til Canal Saint-Martin for å se på livet og spise lunch. Det skulle vise seg å være et helt annet liv enn det jeg pleier å se. Jeg mimret tilbake til da Tore og jeg for noen år siden besøkte Les Jardins du Ruisseau, et utrolig kult hageanlegg i den nedlagte jernbanen i 18. arrondissement. Les hele saken her. Dette er noe av det fineste ved Paris synes jeg, at det er så mange ting å oppdage, bare man går litt utenom hovedveiene, og litt unna der de fleste besøkende går.
Området rundt Canal Saint-Martin er sjarmerende bohemsk og beskriver et typisk parisisk nabolag med små barn på vei hjem fra dagpass, skolebarn på sykler eller gående snakkende og gestikulerende som voksne. Små unike barer og bistro´er ligger side om side med uavhengige klesbutikker, jernvarehandler, bakerier og brasserier. I området rundt kanalen er det ikke en eneste kjedebutikk å oppdrive. Her er det bare sjel og sjarm og om jeg hadde hatt tid, og kne, skulle jeg vandret oppover langs elven og se hvor jeg endte opp mens jeg fikk innblikk i Paris slik pariserne får.
For mer intel om området anbefaler jeg denne saken, skrevet av Alison Brown, en moderne nomade med base i Paris, hvor hun deler sine reisebrev, beste tips og oppdagelser i Paris. Hun er litt forbilde for meg egentlig, for når jeg blir stor er det kanskje noe sånt jeg driver med. Hvis jeg ikke blir gardskjerring da, med egen liten B&B en time utenfor Oslo, eller en annen by på kartet..
På vei tilbake stoppet jeg for å spise lunch. Og da er det to retter som gjelder. Varm chevresalat eller terrine de foie gras. Denne gangen gikk jeg for chevresalaten.
Lun chevresalat med eple, rødbeter og valnøtter
Til fire personer
- 4 medium store rødbeter, delt i 1 cm terninger
- en liten håndfull valnøtter pr person
- 2 epler, gjerne litt syrlige, skåret i tynne skiver
- 4 skiver chevre pr person (jeg foretrekker chevre i rull, den lille sorten, for å få de små skivene. Store skiver kan evnt deles i fire)
- små tomater
- eikebladsalat
- rucocla salat
- salt og pepper
Dressing (lag denne før du gjør alt det andre, jo lenger den står, jo bedre smaker den)
- 1 ss honning
- 1 ss rødvinseddik
- 1 ss Dijon sennep eller Dijonnaise
- 5 ss veldig god olivenolje
Slik gjør du
Varm ovnen til 200 grader.
Ta frem et ark med bakepapir, og fordel skivene med chevre på arket. Ikke legg dem for tett da de siver ut når de varmes. Mange har en tynn skive brød under osten, men dette hopper jeg gjerne over. Legg bakearket på en stekeplate på etasjen under rødbetene.
Ha rødbetterningene over i en liten stekeform og dryss over litt olivenolje. La det steke i 20-30 minutter til de er møre. Vend dem én gang under stekingen.
Mot slutten av rødbetenes steketid, setter du en liten stekeform med valnøttene, og gir dem 5 minutter i ovnen.
Følge med på osten underveis i steketiden, så de ikke blir for stekt. De skal bare være gyldne i kantene.
Bland olivenolje, honning, eddik og sennep sammen i en bolle. Smak til med salt og pepper.
Ved servering danderes salaten på tallerken eller i lav salatbolle. Salatbladene først, deretter epleskivene, rødbetene og valnøttene. Dryss over dressingen og løft fire skiver chevre fra bakearket ved hjelp av en teflon stekespade, og dander dem over salaten.
Cést tout, bon appétit, og god lørdag!
