Vinteren er en fin tid å tilbringe utendørs. Det er bare å kle seg godt. Lyset varierer og viser nydelige farger avhengig av tid på dagen, og sted. For en liten stund siden besøkte vi Skagen, og diverse egen designede plagg kom virkelig til sin rett! Vi skulle jakte på det berømmelige lyset Skagen er så kjent for og yngste guttungen min skulle på en aldri så liten dannelsesreise.
Selv har jeg vært i Skagen ved to tidligere anledninger, og egentlig aldri vært veldig betatt. I sommersesongen er det et sinnsykt bråk i havnen og altfor mye mennesker. Her må jeg vel erkjenne at det høyst sannsynlig er meg det er noe i veien med, for de aller fleste elsker Skagen om sommeren for alt livet der.. så jeg får bare strekke henda i været og si, sorry, ikke noe for meg. Men utenom sesong er det fantastisk. Nesten magisk.
Vi snakker første helg i februar og vi var kledt for polarvinter. Yr meldte om temperatur rundt 0, men med vinden som alltid er til stede i Skagen, regnet vi med at det ville oppleves som mye kaldere. Vi hadde rett, og fikk bruk for stillongs og lue.
Men inne var det lunt, og smørrebrødene smakte fortreffelig mellom øktene i nesten storm på jakt etter lyset. Det vi ikke fant ute, fant vi inne på Skagens Museum hvor verkene av Krøyer, Locher og Björck henger side om side og man fornemmer et liv med innhold som for lengst er borte.
En av de kanskje mest sentrale Skagenmalerne var Peder Severin Krøyer. Født 1851 i Stavanger av norsk mor, men sendt til hennes søster i Danmark som følge av morens depresjon, og ble der inspirert til å utvikle sine kunstneriske egenskaper som tegner. Han ble tatt opp ved Kunstakademiet da han bare var 14 år gammel. Studieperioden hans varte i 6 år, og han debuterte offisielt som maler i 1871, bare 20 år gammel. Reisen videre innebar møte med forskjellige vikitge perosnligheter i inn- og utland som fikk fart på karriæren.
Peder Severin Krøyer giftet seg med sin utvalgte Marie i 1889 og sammen tilbragte de to år på en kombinert bryllups- og studiereise til Italia. Ja det var tider! Men så bar det utfor i nedoverbakke med Peder Severin, han led av syfilis og alt endte tragisk i at Marie tok sin hatt og skilte seg fra ham.
På vår lille oppdagelsesferd i Skagen og særlig litt utenfor, i Gamle Skagen eller Højden som det også heter, fikk vi innsikt i et liv som en gang var, men med fravær av fiskebåter og garnsettere på strendene. Planleggingen som en gang fant sted kunne vi derimot se spor av. Husene virker tilfeldig plassert, men de er det ikke. De er plassert hensiktsmessig i ly for vinden, bak en sanddyne med gavlveggene mot syd og vest. Og sånn har det alltid vært akkurat her.
Skagen som by ligner ikke på andre byer slik de ofte er organisert med et torv i sentrum og bebyggelse rundt. Skagens torv er strendene og det er her livet levdes med båter og garnfiske som hovednæring inntil området ble hardt rammet av stormer og vandrende sand på 1600 tallet.
Skagen anbefales på det varmeste, men etter min mening, utenom sesong. Vi spiste de deiligste smørrebrød, vi nøt en lille en i tide og utide, vi nøt synet av lyset, og kjente kraften av vind og vær. Vi opplevde fenomenet ved Grenen hvor Skagerak og Kattegat møtes og strømmene er strie og nesten hypnotiserende. Noen sier at det spesielle lyset oppstår i møte mellom de to havene akkurat her, at de speiler seg i hverandre og får ekstra effekt av at lyset reflekteres og forsterkes av den lyse sanden.
Mens vi var i det deijlige landet Danmark, utvidet vi vårt opplevelses repertoar og jaktet på andre skatter. Mer om det ved en annen anledning.
Riktig lækker lørdag!
