Hver første lørdag i måneden, åpner Alexandra og ektemannen Svein Erik dørene for sitt unike klesmarked på Lilleaker, hvor de selger vintageklær, tilbehør og håndplukkede designervesker fra Frankrike og resten av verden. Alexandra har en velutviklet nese for gode funn, og har kontakter rundt og forbi som gir henne et ekstra fortrinn. De både gleder og gruer seg like mye hver gang. For det gjør seg ikke selv, og det er tunge løft og mye sjauing før utstillere dukker opp og danderer sine skatter på bord og stativ.
Vi elsker jo dette her, men innimellom kommer vi plutselig på hvor til de grader slitne vi kan bli underveis. Og så glemmer vi det heldigvis like fort igjen, for bazaren er utvilsomt aller mest gøy, sier Alexandra.
Ideen dukket opp som en drøm for et par år siden, og legger til at et godt samarbeide med Mustad Eiendom var helt avgjørende for at dette kom på plass. Mustad hadde stedet og viljen til at noe skulle skje på Lilleaker. Alexandra og Sven-Erik hadde pågangsmotet og visjonen. Sammen har de fått det til. For hver første lørdag i måneden, sommerhalvåret vel og merke, fylles torget ved Møllefossen, og unike vintagevarer bytter hender.
Hvor har hun det fra?
Inspirasjonen kommer jo helt klart fra utlandet. Alexandra har alltid elsket vintage og bruktmarkeder. Jakten på en skatt eller et godt funn har alltid trigget henne og ledet henne til nye steder og nye uoppdagede markeder. Hun har alltid vært trukket mot noe originalt.
«Selv har jeg vært på markeder ute i verden når jeg har reist. Jeg har stått på markeder og solgt unna. Så møtte jeg Svein Erik igjen ( vi var sammen for 35 år siden,- så gjenbruk der også….) og han ble jo dratt med på markeder. Da ideen og muligheten til Lilleaker Bazar dukket opp var det viktig at vi var begge to om det. Uten hverandre vil dette ikke vært mulig. Det var Svein Erik som fikk meg til å analysere hva det var jeg savnet med markeder, enten jeg var der som kunde eller solgte selv».
Lilleaker bazar har derfor lagt seg på en modell som gjør at utstillere enkelt booker alt i nettbutikken deres. Dette gjør det enklere for private utstillere. Når markedslørdag står for tur, og utstillere rigger seg til, serverer Alexandra kaffe før markedet åpner. Det er små ting som betyr mye. Atmosfæren skal på plass og adrenalinet til utstillerne skal opp.
For besøkende er det gull at det er en cafe som Møllefossen vegg i vegg. Her kan man kjøpe seg kaffe og annen drikke, og noe å spise. Det er god stemning rundt markedet, det er blitt et hyggelig sted å tilbringe tid, tett på offentlig kommunikasjon og et stenkast fra by, men likevel med en landlig følelse takket være fossen som renner rett ved.
Det grønne skiftet
Alle snakker om det, noen gjør noe med det. Alexandra sier seg enig på mitt spørsmål om dette er hennes bidrag til det grønne skiftet. Hun reflekterer over at det for 30 år siden, da hun begynte å jakte vintage skatter, egentlig var litt flaut å kle seg i brukt. Nå er det supertrendy. Hvor gøy er ikke det, utbryter hun sprudlende.
Hun elsker at ting får nye hjem og garderober. Selv har hun alltid hatt litt «sin egen» stil og ikke vært så opptatt av trender. Hun foretrekker ting som varer, ting som kan brukes til fest og hverdag om hverandre. Litt som hun har gjort med skjortene fra oss, sier hun.
Min elskede hvite Indiaskjorte har jeg brukt på stranden, men også i et bryllup med et langt og stort silkeskjørt. Love it!
Ærlig talt
Vi må redusere forbruke vårt. Vi må oppsøke ting som kan leve lengre i systemet. Vi må gjenbruke. Reparere. Sortere. Vi bør foretrekke å spise mer lokalt dyrkede matvarer og spise dem i sesong.
«Ikke det at vi ikke skal kjøpe nytt», sier hun kanskje litt unnskyldende til meg som tross alt produserer nytt, «jeg og vi gjør også det, men vi kan tenke oss om. Vi kan spise opp rester. Vi kan reparere og vi kan selge unna. Så noen andre får glede av det. Vi kan kjøpe litt brukt/ vintage. Alt hjelper tenker jeg,- for miljøet altså».
Neste marked går av stabelen lørdag 1. juli og det er fortsatt plass. Klikk deg inn i nettbutikken og bestill plass før du går gjennom boder og skap. Mange snakker om at før noe skal inn, må noe annet ut. Det er kanskje noe i det?
Min kjære søster Anniken, og jeg, har ryddet! Og legger våre samlinger av gamle favoritter som vi av forskjellige grunner ikke lenger bruker. Det er vesker, kjoler, skjørt, bluser, jeans, jeans og atter jeans av ymse merker fra det store utland. Noe av det jeg bringer til torgs er klenodier fra tiden jeg var gift første gang. Alt har vært i bruk de siste 20 år, inntil jeg i løpet av klimateriet og endelig i overgangsalder, hadde fått 6-7 kg ekstra på kroppen, jevnt fordelt, vel vitende om at de gamle klassikerne mine aldri kommer til å passe meg igjen. Og det er helt greit. Alt til sin tid, tenker jeg. Det vil være kjoler fra Etro, La Double J, Max Mara, bukser fra Dolce & Gabbana, Gucci, vesker fra Fendi, Hogan, Miu Miu, sko fra Tods etc etc.
Det føles godt å rydde, og moro å få gamle minner kjørt i reprise samtidig. Hvis klær kunne snakke..tenker jeg. Det kunne blitt mange gøyale kapitler.
God lørdag, håper å sees på Lilleaker bazar om noen uker, både foran og bak bordene.
