På tampen av sesongen, i begynnelsen av oktober, ble det heldigvis tid til en pit stop i Maremma før fabrikkbesøk og annet arbeidsrelatert skulle tas tak i. En ekstra god grunn til å stoppe nettopp her, er kjære Sidsel, min «italienske mormor» som bor her. Maremma er hele den sydlige delen av Toscana og er et vakkert skue av rullende åser, uendelige oliven lunder, vinåkre, skog og bademuligheter!
Litt historie
Maremma´s lavland var i de helt gamle dager, sumpland. Vått og ubeboelig. Navnet kommer fra spansk Marisma som betyr sump. Etruskerne gjorde sitt inntog i Toscana i år 700 f.Kr og drenerte hele området og gjorde det til sitt eget. De var hyper avanserte og dyrket det ene og det andre, og sørget for at liksom alt bare blomstret under deres styre. Massevis av spor etter etruskerne er synlige i dag, og vandringer her nede er som å gå rundt i en historiebok. Etter etruskerne kom romerne som også gjorde en dugelig jobb i å holde området drenert og dyrket, men så gikk det i bratt nedoverbakke med barbarere og andre vandaler som herjet i mange hundre år. På 1500 tallet gjorde Medici familien et forsøk på å gjenopprette litt orden der nede, men det var til slutt Mussolini som i 1920 årene besluttet at området nå virkelig skulle pusses opp, dreneres på nytt og dyrkes opp for jordbruk, med hovedvekt på vin og oliven, i tilleggg til korn som hadde blitt dyrket til alle tider fra før av. Livet i Maremma tok plutselig en noe mer kultivert form, selv om det fortsatte å være cowboy land med jordveier og gjørmete støvler til langt inn i 60 årene.
Sidsel forteller gjerne om da hun flyttet fra Paris til Italia i 1950, og om hver gang de var på gården i Maremma. Det var røft og tøft, og i klar kontrast til boulevard livet i Paris hun hadde vært vant til inntil hun flyttet til Italia da hun giftet seg italiensk.
Maremma er et deilig sted å feriere vil jeg si, med alt innen rimelig avstand. Et alternativ til rådyre sjønære hoteller er agriturismo gårder. Mitt beste tips er Le Coccinelle i Magliano in Toscana.
Dette er også området jeg gjerne trekker meg tilbake til noen ganger i året hvis sjansen byr seg, for å gjøre ingenting. Enten på gården hos Sidsel eller ved sjøen. Denne delen av Toscana kysten er klippete og med rullestenstrender, altså ikke strender du ligger på i timesvis, men hvor du kommer deg til for å se utover Middelhavet og praktisere å gjøre null niks og ingenting.
Ikke bare sjø
I Maremma er de nydelige små landsbyene synlige fra veien, men likevel er det greit å vite litt om hvor man skal. Det er lange avstander, og hyggeligere å tilbringe tiden i hyggelig middelalderborger enn på veien på leting.. De er alle ganske like, men hver og én forteller sin egen historie. Ofte fra etruskernes tid, et folk med uendelig kompetanse innen det meste. Høyavanserte lenge før vår tidsregning, med systemer for avløp og drenering for å nevne noe.
Konklusjon
Maremma er annerledes enn mye annet italiensk. Det er et roligere tempo der, livet leves litt saktere og litt stillere enn andre steder. Det er akkurat som om man blir litt andektig og beroliget av å være der.
Alla prossima.
God lørdag
