Mitt inntrykk er at mange reiser mye, og alle har sine ønsker for reisen. I mitt liv der jeg befinner meg nå, er hyppig reising en del av jobben min og behovet for ro og stillhet underveis på reisene, er prekært. Jeg vet at mange reiser for å oppleve nye ting og utvide ens egen horisont, langt unna eller nært, og besitter en imponerende nysgjerrighet for alt som er nytt. Jeg deler ikke denne evnen på noen måte, og ønsker egentlig alltid å reise tilbake til de samme stedene for å være sikker på at jeg får det jeg ønsker.
På våre hyppige turer til Italia, på jobb vel og merke, har vi testet ut det meste. Vi har mange gode opplevelser med oss, og noen er nevnt med omtale i bloggen vår, se f eks Riva Loft og Ad Astra. Men hotell er og blir hotell etter vår mening, og det blir aldri helt som hjemme. Et alternativ litt nærmere hjemme, er Airbnb, noe vi også har prøvet ut uten at det har gitt særlig mersmak.
Nå har vi endelig funnet vår greie: gårdsopphold på italiensk, agriturismo. Hver gang vi er nede i områdene rundt Firenze, har vi brukt noen timer her og der, på jakt etter stedet vi vil kalle vårt, hver gang vi er på reise til dette som etterhvert er vårt andre hjemland. Etter å ha prøvet ut et lite utvalg, har vi forelsket oss i Podere Le Rondini like ved Montespertoli, Firenze.
Le Rondini ligger ca 40 minutter utenfor Firenze og strategisk plassert i forhold til påkjøring til Fi-Pi-Li (gamleveien mellom Firenze/Pisa/Livorno) og Autostradaen hvor mye av tiden vår dessverre men nødvendigvis tilbringes, og det er sentralt i forhold til en middag eller et besøk inne i sentrum av Firenze. 40 minutter ut av byen er i italienske målestokk ingen avstand å snakke om.
På Le Rondini har de satt i stand grisehus, hønsehus, låven og diverse andre uthus som tidligere var brukt til tradisjonell gårdsdrift, til veldig lettstelte og hyggelige små hus/leiligheter. Noen på ett plan, noen over to plan. Noen med plass til en storfamilie og andre med to soverom og hyggelig stue med peis og terrasse og hage utenfor.
Nicola som driver bedriften i dag står på dag og natt for å gjøre oppholdet for sine gjester så hyggelig og vellykket som mulig. Når han ikke steller for gjestene, dyrker han vin og oliven fra egen mark og leverer til et kooperativ i nærheten som produserer vin og olje for de nærliggende småskala gårdene.
Litt bakgrunn
Ideen om å invitere gjester til å bo hos og med familien på gårdene i Italia, ble til på 50 tallet og fortsatte langt inn på 70 tallet. Små skala bondegårder var lite lønnsomme og man så en utflytting fra gårdene og inn i byene for å finne arbeid og bedre levevilkår.
Dette resonnerte ikke godt med italienske myndigheter som lidenskapelig verdsetter landets agronome tradisjoner, og da særlig småskala bonden som produserer ost, vin og olivenolje. Her snakker vi selve ryggmargen av Italias kulinariske kulturarv, og med den tøyser man ikke!
Siden 1985 er agriturismo regulert gjennom en egen lov. Det offentlige yter støtte til og i noen tilfeller finansierer restaurering av forlatte gårdsbygninger og eiendommer.
Noen av disse ble satt i stand for å drives som feriehus, og andre ble tilrettelagt for agriturismo, dvs tilbud om å bo med og hos familien på gården, og muligheten til å delta i gårdsdriften om ønskelig, og uansett, få gleden av lokal produsert mat. Agriturismo konseptet hjalp småskala bønder til en ekstra inntekt samtidig som de fikk mulighet til å drive videre på tradisjonelt vis og stolt vise frem typisk gårdsliv i Italia.
Noe blir til, er en stund, og så utvikles det videre. Agriturismo er som sådan intet unntak. Det finnes i dag et utall tilbud på markedet, se f eks agriturismo.it og man vil finne alt fra superenkle rom på en gård til de mest hotellignende suiter med jacuzzi på terrassene og spa i kjelleren.
Det er gledelig å få være en del av et langsomt landliv fullt av tradisjoner og gammel kultur i en verden vi til tider synes holder litt vel høy hastighet..eller litt i overkant behov for mer og mer og nyere og nyere. I Italia går mye fortsatt behagelig rolig for seg, uten den minste frykt for å gå glipp av noe. Vi opplever ingen nevneverdig behov hos dem for å modernisere eller forandre. Dette til stor glede, men også litt fortvilelse for de som enkelte ganger har behov for raskt nett f eks, eller god mobildekning! Men så får de bare ta seg litt tvungen fri og heller se utover Toscana landskapet og bli frelst!
God lørdag!
