Vi begynner så smått å åpne opp igjen, og allerede kjenner vi et friskt pust av endring og nye muligheter. Det dukker sikkert opp endringer og grep vi må ta, som ikke er like friske i pusten. Kanskje sårer vi noen vi helst ikke vil såre. Kanskje innfrir vi ikke forventningene til noen som forventer noe fra oss og belager seg på oss. Kanskje kan vi ikke forsvare å opprettholde innkjøp av enkelte varer eller produksjon av enkelte produkter, fordi vi i lang tid fremover skal snu på hver krone. Kanskje vi skal miste forhandlere og bytte ut leverandører. Vi får se. Uansett, endring er bra!
Den første endringen var stengt butikk! Det var med klump i magen mye av tiden, men som plaster på såret så vi også at mange flere strømmet til på nett og et lite vink om at den digitale tidsalder er kommet for å bli, og at mange kjente ansikter flyttet seg dit, føltes godt. Klumpen ble lettere å leve med når mange åpenbart fulgte med på sosiale medier mer enn før, og aktivt kommenterte mer enn før. Da fikk klumpen mindre fokus og følelsen av å være et samfunn, kunne opprettholdes. Det har vært skikkelig fint! Bare så det er sagt.
Den største endringen for vår del viser seg allerede nå i april/mai. Vi skulle reist til Firenze 14 april, med Pernille, vår digitale våpendrager og Heidi, vår eminente fotograf for å fotografere sommerkolleksjonen for 2021. Kolleksjonen har vi jobbet med siden i fjor sommer, og siste del av prøvene kom inn døren rett før Norge stengte 13 mars.
Vi hadde leiet et hus inne på eiendommen til familien Barthel, for de som aldri har hørt om dette stedet: en magisk samling hus satt i stand med utsøkt sans for detaljer. Riccardo Barthel er ypperste brukthandleren i Italia og har to universer, ett i Firenze og ett i Forte dei Marmi. Begge steder er en opplevelse i seg selv, hvor alt han samler av antikk og brukt settes inn i ny sammenheng og presenteres på finurlig vis. Selv en moderne minimalist vil kunne føle seg kallet tilbake til en litt rotete fortid full av nips og rare greier. I tillegg har familien Casa Barthel rett utenfor Firenze.
I tillegg skulle vi besøke samtlige av våre samarbeidspartnere i Firenze, Forte dei Marmi og Sansepolcro for å dokumentere planlegging, stoffutvelgelse, produksjon, strikking for å nevne noe. Vi er opptatt av at alle kan se kortene våre, og små dokumentarsnutter til publisering i sosiale medier var allerede planlagte, men må nå ferdigstilles på andre måter. Det skal vi få til, Pernille har all vår tillit til at nye metoder finnes og tas i bruk.
Å fotografere en kolleksjon i utlandet er nytt for oss. Men veldig spennende! Det skulle liksom bli det året vi «kom hjem» til Italia for å fotografere i et miljø vi elsker å være i og hvor vi føler oss veldig hjemme. Det var allerede skrevet manus og story boards for fotograferingen. Steder og locations var plukket ut, mye var nøye planlagt for å si det mildt. Nå skriver vi historiene om, og satser på å gjennomføre fotograferingen i mai i stedet.
På hjemmebane
Drømmen om Italia i denne omgang er byttet ut med forelskelsen i Helgøya! En gang vi besøkte Hovelsrud for å bli med på hagevandring, fikk vi også nyss om sommerfjøset på Hovelsrud! Det er her vi i slutten av mai skal fotografere neste sommers kolleksjon, hoppe i høyet (på lissom) og sitte ved Mjøsa og fundere over livet.
Sommerfjøset er et unikt overnattingssted helt for seg selv i strandkanten på Helgøya i Mjøsa. Det forsiktig restaurerte huset er omgitt av et bølgende åkerlandskap og Mjøsa, og burde invitere til å bare sitte og se utover Mjøsa. Om vi får mange anledninger til det, skal jeg ikke si noe om, for vårt anliggende der i slutten av mai, om det lar seg gjennomføre, er å knipse tusenvis av bilder av kommende års kjoler, skjørt, topper, bluser og skjorter i et landskap vi allerede har hjertebank for. Visste du at mange kaller Helgøya for et Toscana i Norge? Jeg skjønner hvorfor.
Det er en del annet som i den aller siste tiden er planlagt utført mens vi er på Helgøya og der omkring. Mer om det ved en senere anledning.
Alt dette er ettervirkninger av krisen vi fortsatt er i, men det er da heller ikke så galt at det ikke er godt for noe – nå får vi jo muligheten til å oppleve mer i eget land, vi støtter opp om norske aktører og vi demper pengebruken! Vinn vinn!
Og så stimuleres fantasien. Vi får mulighet til å tenke mer kreativt. Våre samarbeidspartnere på fabrikken har allerede hentet frem et kamera for å knipse bilder fra «work in progress» for å dokumentere at hvert plagg er laget for hånd, av mennesker, for mennesker. Disse bildene er under bearbeiding hos Pernille i skrivende stund for å legges inn i kommunikasjonen vi planlegger fra uke til uke.
Det er litt moro å si at alt det som var planlagt for ukene etter at Norge stengte, på et blunk måtte planlegges på nytt for et helt nytt fokus og et helt nytt innhold var påkrevet. Pernille gjorde en fenomenal innsats i å kaste seg rundt og tilpasse seg en ny tid hun ikke hadde mulighet til å forutse eller forberede seg på. Veldig gøy å ha henne med på laget, hun er tross alt ikke ferdig uteksaminert ennå. Takk Pernille!
God lørdag, Toscana består, og skal nok besøkes igjen, men i mellomtiden er det moro å finne løsninger i egen bakgård!
