Anne Herzog er bestevennen min i Italia. Og selveste sjelevennen min hvor enn vi er. Hun kom til Firenze i 1991, ett år etter meg, for å studere interiør design, akkurat som jeg gjorde. Jeg hadde allerede gått opp løypa og Anne hang seg på. Den gang var det uten tvil jeg som skulle bli i Italia, og Anne skulle hjem til Norge.
Etter endt skolegang der nede, gikk ikke ting helt etter planen, for plutselig dukket en norsk lyshåret kjekkas opp og jeg pakket snippesekken med kurs for Oslo, mens Anne nå hadde fått italiensk inn i blodet og ble igjen.
Hun jobbet hos arkitekter til på begynne med og fikk ta del i mange forskjellige deler av faget, og fikk heder og ære for hvor dyktig hun var.
I 2001 etablerte hun seg sammen med portugisiske Vina Matos, min tidligere klassevenninne fra Palazzo Spinelli, hvor Anne også studerte. Matos Herzog var nå et faktum, og herfra har fortsettelsen vært litt som i et eventyr. For å etablere seg som selvstendig interiør designer i Italia, er ikke den enkleste vei å gå. Det er mange flinke aktører, mange store arkitektur- og interiørdesignkontorer, noen som leder flokken og mange som følger etter. Men Matos Herzog driver på i god fart og fullfører det ene fine prosjektet etter det andre. Jeg er mildt sagt imponert, og utrolig stolt av dem begge.
Anne og Vina driver litt annerledes. Dels fordi de er utenlandske og kan tilby noe litt eksotisk og annerledes, og kombinasjonen portugisisk/norsk er som et friskt pust i italiensk design sammenheng.
Matos Herzog sier gjerne at de leverer skreddersøm innen interiør. Hvert prosjekt er unikt. De tegner alt fra innredninger, håndtaker, knagger, knotter og kraner. I Italia gjør mange det uten at man går på økonomisk ruin. For i Italia er det fortsatt liv laga for håndverkere innen alle fag. Smed, gjørtler eller støper, det er etterspørsel etter spesiallagde produkter, og håndverket holdes i hevd. Og alle er happy.
En annen av Anne og Vina´s styrker, er at de i løpet av årene de har drevet, har etablert et svært velfungerende nettverk av underleverandører som er med i hvert prosjekt helt fra starten, om nødvendig. De leverer alt fra juridisk rådgivning i kjøpsprosessen og selvfølgelig alt av pålitelige håndverkere for å ferdigstille med stjerne i margen. Det er litt av en skryteliste de har opparbeidet seg, og på listen er det flere norske og utenlandske kunder som har slått seg ned i Italia.
På spørsmål om hva hun mener har vært det vanskeligste ved å etablere egen bedrift i Italia, svarer hun at det å gjøre seg kjent var krevende. Med mange dyktige om beinet, var det bare å stå på døgnet rundt og bruke enhver anledning til å gjøre seg bemerket og husket. Den økonomiske krisen i Italia har vel ikke akkurat hjulpet på potensielle kunders privatøkonomi, men tilsiget på oppdrag har likevel vært konstant, men kanskje mer og mer fra utenlandske kunder de siste årene. Et byråkratisk mareritt og tungrodde systemer gjorde ikke saken bedre, men hun har satt seg inn i alt og har funnet sin måte å navigere seg gjennom papirmølla på.
Selv om Anne har gjort fullblods italiener av seg, er det enkelte ting hun savner ved gamlelandet. Lange turer i Nordmarka til fots eller på ski, å tilbringe late dager på Tjøme hvor familien har hatt hytte siden Anne var liten. Å dra ut med båten og sette garn, eller fiske, og bare være er noe av det fineste hun vet. I Italia erstattes disse gode øyeblikkene med seilturer på den 26 fot danske trebåten «Pust» hun og mannen hennes kjøpte for 10 år siden. Den ligger i havn ved Punt’ Ala langs Toscana’s nydelige kyst og benyttes så ofte anledningen byr seg. Ombord i seilbåten føler Anne at hun trer inn i noe som en gang var, noe som er kjært og savnet. Litt nostalgisk er det lov å være når man river seg opp med rot, og synker ned i en ny jord.
Vel vel, om det er et lite hus i Italia du ser etter vet ikke jeg, men det skulle vel ikke være noen tvil om hvem som bør kontaktes hvis det var akkurat det du hadde tenkt å bruke dagen til.. Men om du er på jakt etter noe å leie som garantert har alt på plass og vel så det, tipser jeg med glede om ett av de siste prosjektene til Anne og Vina: Villa Prora
God lørdag!
