Alt vi driver med springer ut fra et savn etter noe eller en drøm om noe. Og alt springer ut fra Italia. Vårt kjære arnested. Da jeg bodde i Firenze fra 1990-1993 følte jeg meg født på ny. Jeg var 23 år og reiste ut på lykke og fromme, ikke helt sikker på hva jeg skulle bli eller hvor jeg skulle ende opp. Faget jeg den gang valgte var interiør, men det var helt tilfeldig. Ikke lenge etter ankomst i Firenze, ønsket jeg at jeg var født i Italia. Jeg følte meg fullblods italiensk, og ville mer enn noe annet å være italiensk. Jeg lærte meg ikke bare språket for å gjøre meg forstått, jeg ville naile språket og snakke som jeg aldri hadde gjort annet. Jeg pugget gloser og verb døgnet rundt. Jeg hadde plakater i taket på rommet jeg leide, med bøyninger av 10 verb hver uke i de mest brukte formene av verbet. Jeg var med andre ord fast bestemt på å gjøre meg mer enn forstått og hadde alle intensjoner om å integreres blandt lokalbefolkningen. Og da må man snakke språket. Jeg levde som studenter flest, men jeg studerte italiensk som besatt.
Jeg elsket alt jeg så, alt jeg opplevde, alt jeg hørte og alt jeg kunne innlemme i mitt liv som student i Italia. Selv om jeg det første halve året, og kanksje litt til, holdt meg for meg selv fordi jeg ikke snakket godt nok italiensk til å våge meg ut på sosiale arenaer. Jeg likte ikke å stotre, jeg ville være flytende, så jeg fortsatte å holde meg for meg selv en stund til. En av mine ekstravagante utskeielser, var å ta toget til Milano og tilbringe en dag på det som den gang på Corso Como 10. En livsstilsbutikk, kanskje en av de aller første i sitt slag. Siden har det kommet flere inn på himmelhvelvingen, men minnene fra dagsturer til Corso Como 10 forblir uforglemmelige. Et nydelig konsept med en deilig blanding av klær, kultur, mat og musikk.
En annnen jeg beundrer stort, er Rialto Living i Palma på Mallorca. To dyktige svensker står bak og har skapt et eget univers av god smak, dufter, mote, interiør, alt kuratert på innbydende og inspirerende måter. Et stort forbilde.
Jeg tror kanskje at drømmen om å skape et livsstilskonsept antagelig har vært der hele tiden. Ubevisst helt sikkert, for om noen i 2013 fortalte meg at om 8 år så driver du en livsstilsbutikk på Frogner i Oslo, så ville jeg sett dumt på vedkommende og lurt på hva han eller hun hadde i morgenkaffen.
I 2013 snakket jeg meg inn i agenturet på My Style Bags og et annet klesagentur fra Australia, men innså veldig fort at agenturvirksomhet ikke lå for meg, og satte heller i gang med klesdesign. Som om det skulle ligge for meg… jeg kom jo fra en helt annen bransje, interiør, og akkurat hva som drev meg til å vandre over til klær, er jeg fortsatt litt usikker på, men kanskje begynner jeg så smått å ane et omriss av diverse interesser, eller del-drømmer, som hver og én har fått lov til å bli drømt ut fullt og helt og resultatet er i dag et livsstilskonsept som antagelig var ment å bli fra starten, men som har tatt sin tid for å bli til, slik det var ment å være. Og slik det fremstår i dag.
På plass i Odinsgate leves drømmene ut og endelig kan vi vise mer av hva vi drives av hver dag på vei mot nye mål, nye resultater og nye oppdagelser. Hver dag er litt som å være på tokt, vi vet ikke ved soloppgang hva dagen bringer, men vi er etter all denne tiden underveis, sikre på at det blir en fin dag og en nydelig solnedgang.
Shop in shop
My Style Bags er selve starten. I fem år formidlet jeg produktene deres i Norge mens all produksjon og brodering foregikk i Milano. Varer ble sendt en gang i måneden. Og sånn gikk dagene de første fem årene. Men ledelsen i Milano og vi her hjemme også, ville mer, og fra 2018 fikk vi importørstatus. Broderingsmaskin ble sendt opp og bestilling på noenoghundre produkter ble sendt til Italia. Vi var endelig i gang med et lite corner in shop med alt hva det innebar av varer vi ønsket å få flyt på så fort det lot seg gjøre.
I dag er vi stolte og veldig fornøyd med å ha opprettet en shop in shop, en egen My Style Bags avdelig hvor symaskinen durer og går, hvor kunder kan komme inn og velge produkt og få dem brodert der og da. Da er vi så tett på grunntanken til Lorenza Bellora, grunnleggeren av My Style Bags, vi kommer.
Samtidig som klær og bagger var våre kjerneprodukter, og alt handlet om disse to varegruppene, lot vi likevel enkelte nye produkter snike seg inn i sortimentet. Men de var dessverre altfor lette å skjule i det lille lokkalet i Eckersbergsgate.
I et år og vel så det har vi sett etter nye og større lokaler. Vi visste at om dette skulle fortsette, måtte vi inn i noe større. Området vi var i følte vi var rikitg for oss. Men underveis i prosessen flyttet vi i hodene våre både hit og dit, men ingenting gav det lille ekstra kicket. Odinsgate var en drøm i lang tid, og da det endelig viste seg å være innafor en gang i mars, mens Oslo var i lock down og butikken var stengt på ubestemt tid, var vi ikke sene om å gi gass.
Med stengt butikk men med frydefull aktivitet på nett, ble planer lagt og flytting fra bittelite til kjempestort var en realitet. Blir du ikke redd da, spurte noen. Nei, redd har jeg sluttet med, tenker jeg. Litt frykt er alltid sunt å ha med seg på veien, men å la frykten hindre meg i å oppretholde oppdrift, det har jeg sluttet med.
For bare litt over fire uker siden flyttet vi altså fra gode gamle Eckersbergsgate, ned gaten og rundt hjørnet, til vår nye gateplantilværelse på hjørnet av Odinsgate og Gimleveien. Vi var innstilt på å gjenåpne 14. mai og tenkte at vi hadde god tid på å få alt ordentlig på plass til dagen vi hadde sett frem til siden 6. mars.
Gla´meldingen fra Raymond om å åpne allerede 6. mai kom derfor litt brått på, men det løste seg. Om ikke alt var akkurat helt perfekt til åpning, så var det godt nok. Det viktigste nå var å kunne plukke opp tråden igjen og fortsette med det vi har lært oss å digge; nemlig å drive buttikk.
Og ikke butikk med bare klær og bagger, men med alt det som skaper begeistring. Nå har vi plass til å vise oss i full bredde, og la nye interesser komme til. Samtidig som vi driver på bak kulissene med produktutvikling og tilblivelse av nye kolleksjoner. I skrivende stund har vi akkurat lagt tre dager med fotografering av neste sommers kolleksjon bak oss. Vi skulle egentlig tilbragt tre dager i Villa Leonore på Hovelsrud med utsikt over Mjøsa, men av ymse årsaker, ble overnatting borte hjemmefra komplisert og vi valgte dagsøkter i nærområdet i stedenfor. Dag én ble tilbragt på nydelige Vøienvolden Gård på Sagene, dag to på et gammelt garntørkeri i Son og dag tre i en magisk fin leilighet i Halden.
Om en ukes tid skal kolleksjonen vises digitalt og selges inn til forhandlere, og 1. juli settes alle stoffene i bestilling for produksjonsoppstart 1. september. Som tidligere nevnt, det er vanskelig å leve i nuet, for her er det vikitg at´n ikke sover i timen og blir stående igjen på perrongen når toget dundrer videre.
Velkommen innom til vårt livsstilskonsept med innslag fra fjern og nær.
God lørdag!
