ÅPENT MAN-FRE KL. 11-17 | LØR KL. 11-15
Midt i det åpne, vindblåste landskapet sør på Gotland, like ved Burgsvik, ligger Sibbjäns – et sted som i løpet av de siste fem årene har vært gjennom en forvandling av de sjeldne. Der hvor det tidligere sto en sliten gård, står det nå et overnattingssted som kombinerer kulturarv, moderne komfort og en kompromissløs satsing på økologi og bærekraft. De kaller det farm stays. Litt som agriturismo, hvor du bor på gården og kommer tett på livet der, både hva dyr og planter angår.
Restaureringen av Sibbjäns har vært alt annet enn kosmetisk. Fra grunnmur til tak har bygningene blitt tenkt gjennom med en respekt for historien og en nysgjerrighet på fremtiden. Materialene er valgt med omtanke – gjenbruk der det er mulig, lokal produksjon der det er nødvendig, og alltid med tanke på at ressursene skal vare.
Den økologiske satsingen er kanskje det mest imponerende. Hele driften bygger på et lukket kretsløp:
- Maten som serveres er dyrket på egen jord, med råvarer som følger årstidene og gir en naturlig rytme til både kjøkken og gjester.
- Vannet vi drikker her er resirkulert og renset gjennom et system som gjør stedet selvforsynt, uten å tære på omgivelsene.
- Energi og avfall håndteres med samme logikk – minst mulig fotavtrykk, mest mulig gjenbruk.
Resultatet er et sted som ikke bare gir hvile til kroppen, men som også inspirerer. Sibbjäns er blitt et levende eksempel på hvordan man kan restaurere en gammel eiendom uten å fjerne sjelen, og samtidig bygge opp en ny identitet som peker fremover.
Å sitte her, midt i Gotlands særegne landskap, med havet som nærmeste nabo og en tallerken med økologiske råvarer fra egen jord foran seg, er å erfare hva bærekraft faktisk kan bety i praksis. Det føles rett og slett håpefullt.
Sibbjäns er ikke bare et sted å overnatte – det er et sted å være. Jeg oppfordrer nysgjerrige og rosøkende mennesker til å reise dit noen dager uten å lage for mange planer eller ha for mange ønsker ytre stimuli utenom å lytte til stillheten, ta inn duftene av blomstereng, saltvann og tang.
Gotland, Sveriges svar på Nantucket
Gotland er Sveriges versjon av Nantucket eller Long Islands nordkyst. Den største øya i Østersjøen, omtrent 96 km utenfor svensk fastland, byr på tynt befolkede strender og urørt kystlinje. Her er det fuglefjell, naturreservater og vill natur som gjelder. Lange strekninger uten å se et eneste menneske. Det er vær og vind. Og det er stille.
Sør-Gotland er kjent for sitt åpne karrige landskap, et terreng som både havet og vinden har formet gjennom århundrer. Her finner man også spor av en rik kulturarv – middelalderkirker, gamle gårder og minner fra en tid da Gotland var et viktig knutepunkt i Østersjøen.
Gotlands sydlige del er på mange måter annerledes enn resten av øya – villere, mer åpen, og med en følelse av å stå på terskelen til havet. Når kvelden faller på, og solen synker ned i Østersjøen, skjønner man hvorfor dette landskapet har inspirert både kunstnere og poeter i generasjoner.
Fårö
Helt nord på Gotland, med et lite sund mellom, ligger Fårö. Hit reiser man for den uberørte naturen og den sjelefreden og sjeldne ensomheten den tilbyr. Dette visste vi ikke på forhånd, men mens vi kjørte rundt på Fårö ble vi mer og mer nysgjerrige på hva det egentlig var som trakk mennesker hit! For det var jo absolutt ingenting å se eller gjøre. Men jo mer vi kjørte rundt, gikk ut og vandret litt, så oss rundt og lyttet til natur både til lands og til vanns, skjønte vi poenget med denne litt rare øya, en øy som faktisk ikke ønsket utlendinger velkommen helt frem til 1990-tallet. Øya tilbyr nemlig et rått og uspolert reisemål i masseturismens tid, hvor man kan oppleve en følelse av å være litt fortapt i et stille, værhardt landskap med saltvannslukt og måkeskrik.
En kuriositet vi snublet over, kanskje den eneste på øya; Kutens Bensin aka Crêperie Tati, av alle ting. Et forunderlig møte med fortid og nåtid, ispedd franske fristelser.. Det startet som en bensinstasjon og utviklet seg siden ti et slags kultsted og kluturelt møtested med crêperie, bar, spillested samt en stopr samling av gamle bilvrak og objekter fra 50-årene. Thomas «Kuten» Lindholm flyttet til Fårö på 1980- tallet og skal visst ha viet sitt liv til dette eksentriske samlingspunktet på øya.
Oppsummert er Gotland et spennende sted å besøke. Personlig synes jeg det var deilig og befriende lite å gjøre annet enn nå la tanker vandre og la lysten til enhver tid vise vei. Jeg reiser gjerne tilbake, men da kun for å være inne på eiendommen til Sibbjäns, ta i bruk velvære avdelingen som i skrivende stund er under tilblivelse. Det er nettopp dette jeg setter pris på, å bare være et sted hvor alle sanser tilfredsstilles på forskjellige måter og til forskjellig tid. Det er en luksus i hverdagen jeg ofte kjenner på savn etter.
God planlegging!
