La Tonnara di Scopello

Det finnes steder i verden som treffer deg rett i sjelen, steder hvor tiden står stille og alt rundt deg føles som et vakkert maleri. La Tonnara di Scopello er et slikt sted. Et skjult hjørne av Sicilia, der historien hvisker gjennom de solblekede steinveggene, havet skinner i dyp turkis, og de gamle tunfiskehusene står som vitnesbyrd om en svunnen tid. Her, mellom klipper og hav, finnes en sjelden ro – en følelse av å være langt unna alt, men likevel midt i hjertet av noe ekte.

Jeg hadde aldri vært på Sicilia før og gledet meg vilt. Jeg så for meg scener fra både Gudfaren og White Lotus og forventet et Sicilia som både var dramatisk og eventyrlig.

Da vi landet i Trapani etter en kort flytur fra Roma, ble vi umiddelbart møtt av en vidunderlig duft – noe eksotisk og stimulerende. Det var 16. oktober, men varmen slo mot oss som om det fortsatt var sensommer. Her var det lite som minnet om høst i anmarsj.

Trapani: Myter og historie

Trapani har en rik og fascinerende historie som går langt tilbake i tid. Ifølge gresk mytologi ble byen til da en gigantisk ljå falt av vognen til Demeter, gudinnen for innhøsting og jordens fruktbarhet, mens hun desperat lette etter sin bortførte datter, Persefone. Ljåen ble liggende, og der den landet, oppsto en landtunge – et perfekt sted for en bosetning.

Senere blomstret byen takket være to hovednæringer: tunfiskfiske og saltproduksjon. Tunfiskeriene, kjent som tonnare, ble etablert langs hele kysten, og mange av disse kan fortsatt sees i dag. Den årlige mattanza, en tradisjonell utslakting av tunfisk, fant sted utenfor Egadi-øyene og var en viktig begivenhet for øyas økonomi. Trapani var også kjent for sin salthandel – faktisk var kvaliteten på saltet så høy at det ble eksportert til Norge, hvor det ble brukt til å konservere torsk.

Tempio di Segesta

Segesta tempelet er et imponerende dorisk tempel fra antikken, som ligger på en høyde ikke langt fra Trapani, og bare en liten omvei på vei til Scopello. Det ble bygget på 400-tallet f.Kr. av elymerne, en av Sicilias opprinnelige folkegrupper. Tempelet er spesielt bemerkelsesverdig fordi det aldri ble fullført – det mangler et tak og indre rom (cella), men de 36 doriske søylene står fortsatt intakte, noe som gir det et majestetisk og tidløst preg..

Da vi kjørte gjennom det sicilianske landskapet, var det tydelig at øya bar preg av de mange brannene som herjer der om sommeren. Avsvidde åssider, forkullede trær og svidde jorder var et dramatisk syn. Den karakteristiske lukten av brent tre fylte luften – en påminnelse om at naturkreftene her kan være like uforutsigbare som øyas historie.

En time utenfor Trapani nådde vi endelig destinasjonen for våre fire etterlengtede fridager: La Tonnara di Scopello. Jeg hadde sett hundrevis av bilder av stedet på forhånd, men ingenting kunne forberede meg på virkeligheten. Dette var Sicilia på sitt mest autentiske og urørte. Jeg var helt elektrisk av glede og var så spent!

Jeg hadde studert sikkert hundrevis av bilder av dette stedet, men ingen av dem kunne forberede meg på det vi møtte. Det må bare oppleves. Dette er noe av det mest ekte, mest urørte og autentiske jeg har sett.

La Tonnara di Scopello er en av Sicilias eldste tonnaraer, og historien om stedet er tett knyttet til øyas gamle tunfisketradisjoner. Tunfiske ble introdusert av araberne rundt år 1000, videreført av spanjolene, og nådde sitt høydepunkt på 1800-tallet da Florio-familien, en av Sicilias mest innflytelsesrike dynastier, drev flere av øyas tunfiskerier. La Tonnara di Scopello eies fortsatt av Florio-familien, sammen med etterkommere av de gamle fiskerne som i generasjoner hadde levd av havets ressurser.

Bygningene på stedet er nå nennsomt restaurert med en dyp respekt for historien. For en detaljorientert sjel som meg var det en sann nytelse å vandre rundt og se hvordan hver stein, hver dør og hvert rom fortalte sin egen historie. De gamle boligene til fiskerne står fortsatt, og med den spektakulære utsikten over havet føltes det som å tre inn i en annen tidsepoke.

Magiske dager i Scopello

Dagene gikk i en herlig rytme. Vi startet morgenen med frokost bestående av frisk frukt, nøtter og hjemmebakt brød, før vi ruslet ned til vannkanten og fant oss en perfekt plass i solen. Her ble vi liggende i fluktstolene og bare nøt stillheten, bruset fra havet og den krystallklare utsikten.

Når solen stod på sitt sterkeste, trakk vi oss tilbake til vår lille leilighet, La Bagliera – en perle av en plass! Beliggenheten var perfekt, tilbaketrukket og fredelig, med en utsikt som kunne få selv den mest rastløse sjel til å finne ro.

Kveldene ble tilbragt på terrassen med et glass lokal Marsala-vin i hånden, mens vi lot oss bergta av det dramatiske sicilianske landskapet. Her, i denne lille bukten med sine majestetiske klipper, gamle fiskerhytter og en historie så rik at den nesten kunne kjennes i luften, fant vi noe sjeldent: en ekte flukt fra virkeligheten, inn i en verden av tidløs skjønnhet.