Om midjer som forsvinner, favoritter som består og skjorter som følger oss gjennom livet.
Da India-skjorten så dagens lys, var jeg 47 år gammel. Det begynner faktisk å bli noen år siden. Jeg hadde fortsatt litt innsving i livet, både bokstavelig og i overført betydning, og syntes det var riktig så fint med en skjorte som markerte midjen akkurat passe.
India ble raskt en favoritt. Ikke bare hos meg og de andre som jobbet med skjorten, men hos veldig mange av følgerne våre også. Den hadde noe ved seg. En enkelhet, en letthet og et snitt som gjorde at man følte seg velkledd uten å ha anstrengt seg nevneverdig.
Og det er jo nettopp slike plagg jeg alltid har hatt en svakhet for.
Så kom livet… og overgangsalderen
Årene gikk. Jeg ble eldre, klokere og litt rundere midt på kroppen. Noen som kjenner seg igjen?
Den lille innsvingte midjen som India så elegant hadde fremhevet, var ikke lenger fullt så interessert i å bli fremhevet. Overgangsalderen hadde meldt sin ankomst, og med den dukket helt nye behov opp.
Og dermed ble Salerno født.
En skjorte med mye av den samme sjelen som India, men med et rettere, rausere snitt. Litt mer rom for en kropp i endring, rett og slett. Ingen unødvendige innsnitt eller ambisjoner om å definere en midje som kanskje har bestemt seg for å ta en velfortjent pause.
Og vet dere hva? Jeg elsker den. Og ikke bare jeg, eller Cecilie. Vi ser at de som har hengt med oss siden starten, nå går mer og mer over til Salerno. De yngre som slutter seg til oss, heier nok fortsatt mest på India. Moro at begge er med oss videre.
Den ene utelukker ikke den andre
India og Salerno har etter hvert blitt to av våre absolutte bestselgere. Og det fine er at de ikke konkurrerer med hverandre. De er snarere to varianter av den samme gode idéen.
India er innsvinget, har en smal stolpe som rekker til brystet og er den eneste skjorten som har brystlomme. Slanke ermer, liten og nett mansjett.
Salerno derimot er rettere i fasongen, har litt romsligere ermer avsluttet med bredere mansjetter. Stolpen til Salerno er også litt bredere enn den til India.
For at en skjorte skal treffe blink, handler det ikke bare om fasong. Det handler vel så mye om stoffet den er sydd opp i. Og her er det lite rom for slurv! Vi har alltid funnet tekstilene til skjortene hos Italias beste leverandører som Canclini og Albini. Hos disse to finner vi de beste stoffene til både skjorter og nattøy.
Det er noe helt eget med en skjorte i et deilig, lett bomullsstoff. Eller en børstet bomull som føles som cashmere mot huden. Eller en fløyelsmyk bomullstwill til kaldere dager. Eller en florlett batistbomull til de varmeste sommerdagene. En skjorte som faller naturlig, som puster, som er behagelig mot huden og som ikke krever stort annet enn at du tar den på deg. Bomull er ikke bare bomull. Og en skjorte er ikke bare en skjorte. Det skal ligge mye tanke og kunnskap bak. Vi er heldige som har bygget et solid nettverk i Italia i løpet av årene vi har drevet, så tilgangen til begge kompetanseområdene, både tekstil og søm, er bare et tastetrykk unna.
Vi sier ofte at det vi har i skapet skal sirkulere og brukes om hverandre, på kryss og tvers av tid og sted. Til jeans og sandaler på vei til stranden. Til pene bukser når jeg skal ut og spise. Over badetøyet, med ermene brettet opp og håret i en tilfeldig knute. På reise, hjemme, i butikken og på late søndager.
Faktisk så fungerer de utmerket som nattskjorter også! Her om dagen var jeg på overnatting i Larvik hos barnebarnet mitt, og var så ivrig etter å komme av gårde for å se mitt 2 måneder gamle lille vidunder, at jeg glemte bagasjen min. Dermed ble skjorten like godt nattskjorten den natten.
Det er kanskje ikke det mest opplagte salgsargumentet for en skjorte, men for meg sier det egentlig ganske mye om hvor anvendelig et plagg kan være.
Gode klær skal få leve lenge
Jeg har aldri vært spesielt opptatt av at garderoben skal fornyes hver sesong. Tvert imot. Noe av det fineste jeg vet, er klær man vender tilbake til, år etter år.
Plagg som blir med i kofferten uten at man behøver å tenke seg om. Som fungerer hjemme så vel som borte. Som er like riktige til en enkel lunsj som til en lang middag under åpen himmel.
India og Salerno er nettopp slike skjorter, og nå er de tilbake på lager i det nydelige hvite bomullsstoffet.
Og kanskje er det derfor de har holdt stand så lenge. Fordi de ikke forsøker å være noe annet enn det de er: gode, gjennomtenkte skjorter som gjør hverdagen litt enklere og garderoben litt mer anvendelig.
Jeg er ikke 47 lenger. Midjen er heller ikke helt den samme.
Men smaken min? Den er forbausende uforandret.
Og heldigvis finnes det nå en skjorte for både den jeg var, og den jeg er.
God søndag!
Kine