Å ha vært på shoot i og utenfor Firenze har vært et kick av de helt store. Ikke bare har vi fått tatt med oss deler av vårt fine team til steder jeg og etterhvert vi, i mange år har vært glad i, vi har også fått frisket opp litt av opphavet og historiene til stedene.
Castello di Montegufoni befinner seg 40 minutter utenfor Firenze, nærmere bestemt i Montagnana, i fredelige omgivelser i det svulmende toskanske landskapet med vinranker og olivenlunder i mils omkrets. Et perfekt utgangspunkt for et lite ferieopphold på landet en liten time utenfor Firenze. Og for de som gjerne gjør det på italiensk vis, dvs spise ute og ikke hjemme, er det håp selv i et så avsidesliggende lite samfunn som Montagnana. For der noen italienere bor, vil det alltid være ett eller to steder å søke trøst når sulten melder seg. Les lenger ned i saken.
Slottet består i dag av 39 leiligheter av ymse størrelser, for de som kan tenke seg å bo som «kongelige» for noen dager, eller uker. Leilighetene er utstyrt med minikjøkken men det serveres også lunch og middag på en av terrassene under en av de fineste pergolato´ene jeg vet. Selv om omgivelsene er en konge verdig, så er et opphold på Montegufoni absolutt oppnåelig også for oss folkelige. Men det setter en ekstra spiss på oppholdet å vandre rundt i saler og korridorer som gir et hint om hvordan noe kan ha vært for flere århundrer siden.
Litt historie
Slottet ble opprinnelig bygget på 1000-1100 tallet av florentinere. I denne perioden var det føydale systemet fortsatt i kraft, og det var basert på utnevnelse av landområder til religiøse og aristokratiske myndigheter. Herren som administrerte Montegufoni slottet var medlem av Ormanni familien, og valget av slottet skyldtes dets utmerkede, strategiske posisjon.
En liten landsby begynte å utvikle seg rundt slottet, og innbyggerne dedikerte seg hovedsakelig til jordbruk for å utnytte lokale ressurser. I dag heter landsbyen Montagnana, og er hjemstedet til bønder som i all hovedsak den dag i dag dyrker oliven og vin. Det dufter av begge deler avhengig av når på året man besøker området. Er man heldig å besøker slottet i slutten av oktober til midten av november, kan man få være med på olivenhøstingen. En eksotisk opplevelse for oss nordboere..
I 1135 ble slottet totalt ødelagt under et florentinsk hærangrep, og stedet ble liggende i ruiner inntil slottet i 1160 ble kjøpt av Gugliarello Acciaioli hvis familie administrerte bygningen i århundrer og finansierte gjenoppbyggingen og forvandlet det i prosessen til den imponerende festningsbygningen vi ser i dag. Deres enorme rikdom gjorde det mulig å utvide gårdsrommene og bygget en sentral struktur med syv mindre bygninger i tilknytning.
Årene gikk og på begynnelsen av 1900 tallet ble stedet solgt til en engelsk herremann ved navn Sir George Sitwell som etter et besøk hadde forelsket seg i slottet. Han og sønnen bestilte diverse fresker og annen utsmykning. Under annen verdenskrig ble faktisk Montegufoni tatt i bruk som lagerplass for verdifull renessansekunst som ble overført hit fra museene inne i Firenze. I en periode hang derfor Botticellis «La Primavera», Giottos «Madonna di Ognissanti» og Ghirlandaios «Adoration of the Kings» i de vakre salene i trygg forvaring. Etter krigens slutt ble de tilbakeført til Uffizi-galleriene inne i Firenze.
Til slutt blir eiendommen i 1972 tilbakeført til italiensk eierskap gjenneom familien Posarelli, som fortsatt eier og administrerer slottet, og dets 39 leiligheter i et rolig hjørne av det vakreste Toscana som ikke kan gi noe annet enn en svært minneverdig opplevelse. Stedet er ofte leid ut til større arrangementer og brylluper, og med leilighetene og de små gårdshusene utenfor slottet kan de ha 90 overnattende gjester på adressen.
Montagnana
Landsbyen i nærheten, i gåavstand fra slottet hvis man er nordmann født med tursko på beina. Montagnana har fem viktige interessepunkter; bensinstasjon (hvilket ikke er like vanlig å se overalt som hjemme i Norge), postkontor (dog med svært begrensede åpningstider), en liten matbutikk med det mest essensielle til et lite feriekjøkken noen dager eller uker samt ferdigretter laget der og da (alt smaker fortreffelig), et pizzeria, Pizzeria I’ Chiodo, hvor man spiser pizza slik pizza skal smake, og man gjør det sammen med lokalbefolkningen under klassisk italiensk flombelysning, og alle er like blide. Til slutt, og ikke minst, Il Focolare, den lokale ristorante hvor alt smaker himmelsk. Bare lokale råvarer i sesong tas i bruk, og mye dyrkes hjemme hos Enrico, eieren. På Il Focolare serveres Bistecca Fiorentina mye bedre enn inne i Firenze etter vårt skjønn (les om denne fenomenale kjøttretten her signert Maschmans, for de har greie på hva de snakker om). Vinutvalget er for det meste Guicciardini og Frescobaldi viner ettersom det er disse to familiene som eier og driver de fleste av vinåkrene i området.
Med alt man kan ta seg til her ute på landet, er det fortsatt bare en liten time inn til Firenze, så et opphold med adresse her ute, gjør at man kan kombinere det meste. For lottomillionærer på tur, er det femstjernes Villa Le Calvane også et alternativ. Vi har ikke bodd der selv, men vi vet at stedet kommer med troverdige anbefalinger.
God lørdag!
