Savnet etter Firenze er til å ta og føle på om dagen, antagelig fordi vi snart skal ned og vi gleder oss som barn! Det er det mange andre som også gjør, for spørsmålene om tips til steder å bo, restauranter og generelt hva man burde se og gjøre der dukker titt og ofte opp. Vi deler med glede. Her er et tips til et litt annerledes hotell vi har gitt tidligere, og gjør det gjerne igjen. For i en by som Firenze, med alle sine smale gater og motorini som holder nattesøvnen på god avstand, er det sjelden å finne et lite paradis hvor stillhet og ro råder. Og dette bare et stenkast fra sentrum.
Når jeg en gang i blant skal bo inne i centro storico av Firenze, dvs godt innenfor bymurene, liker jeg meg best på steder som ikke er vanlige hoteller med alt mulig slags dill jeg aldri benytter meg av likevel. Og dessuten har jeg alltid bil, så denne må også ha et sted å sove. Da er det ett sted som utmerker seg litt mer enn andre; AdAstra Hôtel Particulier.
Med nydelig utsikt over én av Europas største private hager, om ikke den største, fra et palazzo fra tidlig 1800 tallet, er AdAstra Firenze´s Hôtel Particulier par exellence! Med noen av de flinkeste gutta bak spakene, blir det jo nødvendigvis bra. Arkitekt Francesco Meastrelli og antikvitetssamlere Marco og Matteo Perduca har sammen sørget for å sette hele piano nobile (på norsk andre etasje) i stand, samt to mindre dependances i hagen, til å bli ett av de mest innbydende overnattingsstedene jeg noen gang har sett.
Rommene er dekorert og malt med tanke på 50- og 60-tallet, litt anglo-amerikansk, litt italiensk, litt fransk, litt av ditt og litt av datt, og helt i tråd med det jeg mener er en italiensk måte å tilnærme seg noe på; med lekenhet og fravær av regler. Her finner man kun det som trengs, og det som ikke trengs, er ikke en del av pakka. Parkering til bilen inne på eiendommen er et stort pluss.
En liten resepsjon er betjent fra kl 08.00-20.00 hver dag. Giada sitter der med sitt store smil og laptop, og ivrer etter å hjelpe til med hva som helst. Frokost tilberedes og serveres i stuen og består av deilige croissanter, frukt, skinke og ost, te og kaffe, og fersk presset juice. Vi våknet i rommet ved siden av stuen, til duften av nystekte croissanter. Snakk om å få fart på oppstandelsen. Hver ettermiddag setter de frem litt afternoon snacks og serverer aperitivo på den enorme terrassen før middag. Det er bare helt genialt.
Mens man bor på AdAstra, føles det som å være gjest i et gedigent privat hjem fra en annen tid. Familien Torrigiani bor der fortsatt selv, men altså ikke i hele det store huset lenger. Den eldre Signora Torrigiani bor helt på toppen og sønnen bor i en del av husets bakkeplan, med direkte adkomst til hagen. Når han ikke er der, driver han med jakt lenger syd i Toscana, i Maremma. Noen ting lever videre, selv om livsstilen fra way back er krevende å opprettholde, men i Italia er de kanskje litt flinkere enn andre land. De er fortsatt inngrodd i gamle kulturer, men ofte med sjarm og stil som gjør at de kommer unna med det, og ikke oppfattes som gammelmodige og snobbete.
Torrigianihagene ble opprettet tidlig på 1500 tallet som botanisk hage på ca 70 mål. Tidlig på 1800 tallet fikk dette utrolig anlegget en oppblomstring bokstavelig talt, da adelsmannen Pietro Torrigiani arvet eiendommen og tilegnet seg tilstøtende områder som til slutt utgjorde 100 mål areal midt i byen, innen for bymurene! De som kjenner Firenze, forstår at dette ikke er småtterier.
Han omskapte deler av anlegget til en «romantisk park» i engelsk stil i henhold til datidens mote med god hjelp fra arkitekt Luigi de Cambray Digny. Tiden gikk og nye arbeider var ønsket, og en ikke ubetydelig arkitekt/ingeniør Gaetano Baccani ble trukket inn. Baccani nøt på denne tiden stor suksess og høylydt applaus etter sin innsats med klokketårnet på Santa Croce kirken, og ble kalt inn av Torrigiani for å legge til enda flere elementer. Adelsmannen ønsket seg et tårn, og et tårn fikk han. I neo-Gotisk stil med våpenskjold og det hele. Tårnet strekker seg 22 meter over bakken, og rommer et utall astronomiske instrumenter, et bibliotek og en terrasse med utsikt utover hageanlegget. Adkomst mellom etasjene i tårnet er ikke bare via vindeltrapp, men også via en mekaniske stol for de som hadde hastverk med å komme seg ut kanskje?
Det var helt vanlig på den tiden å markere revir, og hvorenn man går i Firenze, og Italia for den saks skyld, synes våpenskjold fra fasader og stort sett der de kunne monteres. Er man interessert, forteller de aller fleste av dem interessante historier. I Firenze, og særlig i området hvor Torrigiani familien anla sin praktpark, var dette viktig ettersom han var ganske nær nabo til Medici familiens monumentale palazzo, nemlig Palazzo Pitti.
Anlegget er viden kjent for sitt botaniske mangfold av blomster- og tre arter fra hele verden, statuer og utsmykninger og de mange drivhus man kan se rundt på eiendommen. Det avholdes både gartner- og malerkurs i Torrigiani hagene, og for den som har lyst og tar seg tid, er en vandring gjennom hagen en ren fornøyelse, men husk å booke tid. Hagen er privat og det tillates ikke fri ferdsel, men i organiserte former, mer enn gjerne.
Det er familiene Torrigiani Malaspina og Torrigiani Santa Cristina som lever opp til forpliktelsen de har arvet, og forvalter dette praktanlegget videre, et anlegg med stor verdi, både historisk og for det enkelte lille menneske som besøker det.
Mer om Firenze i lørdagene som kommer.
God lørdag!
AdAstra Florence Boutique Hotel
Via del Campuccio 53, 50125 Firenze
Tel. +39 055 07 50 602
Email: info@adastraflorence.com
www.adastraflorence.it
