Lenge leve husmoren.. Måtte hun vende tilbake med hodet hevet og hevn i blikket! Hun som sørget for trivsel i heimen, alt på stell, mat laget fra scratch, forkjemperen for et balansert og variert kosthold. Hun som alltid var der, til stede, interessert og disponibile. På italiensk betyr disponibile å være tilgjengelig men på en mental måte, en som er tilstede i nuet og er her og nå.. En som har overskudd, tid, en som rommer det andre måtte ha behov for. Å være disponibile er en hedersbetegnelse. Jeg skriver i fortid fordi jeg tror dessverre at begrepet husmor er gått ut på dato. På godt og vondt. Jeg tror ikke alle husmødre på 50 tallet opplevde det som særlig verdig å være i lomma på mannen sin. Å være i noens lomme i det hele tatt er jo intet godt sted å være. Ikke da og ikke nå. Så kvinner får bare jobbe på, men de kan lage mat fra scratch for det. Menn også selvfølgelig, de som vil. Men jeg er så gammeldags av meg at jeg anser kjøkkenet som mitt, og liker egentlig å holde styr der selv. Jeg liker å planlegge måltider, lage handlelister, handle, og lage maten. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, det er nok egentlig gardskjerring jeg burde blitt.
I det siste har jeg møtt en moderne husmor. Hun er det på heltid og hun har gjort det til sitt levebrød å være det. Hun ser meningen i å oppfordre og inspirere andre til å ta på seg forkle med stolthet og entusiasme, og sette gode gamle kjerneverdier tilbake på menyen! Hun har gjort forretning av å være en disponibile casalinga og er stadig ute etter å rekruttere til denne deilige kulturen, denne varme tilværelsen som bringer frem gode minner og litt savn etter en tid som ikke lenger er på moten. En husmor slik hun en gang var, hører nok fortiden til. Men noen av verdiene hennes synes jeg fortjener å tørkes støv av.
Husmorskolen den gang
En husmorskole, eller fagskole i husstell, er en skole innen husholdningsfag som i Norge oppstod på slutten av 1800-tallet. Skolene oppstod parallelt med landbruksskolene og hadde til formål å gi husmødrene skolering i matstell og husstell for øvrig (hvorfor lærte de ikke det hjemme, en av mor eller bestemor?). Etter hvert ble det også etablert husmorskoler i byene. Skolene på landet var som regel drevet av fylkeskommunene, mens skolene i byene var kommunale. I 1960-årene endret husmorskolene navn til «fagskoler i husstell». Skolene ble ikke lovregulert før ved Lov om videregående opplæring i 1974. Skolene ble da en del av den videregående skole, på lik linje med gymnas og yrkesskoler for øvrig. I dag tilbys undervisning i restaurant- og matfag, som et programområde innenfor videregående opplæring.
Ok, hva skjedde? Min egen mor gikk på husmorskole, og mine søsken og jeg har helt til vi flyttet hjemmefra, nydt godt av hennes husmorutdannelse. Vi er vokst opp med variert mat, det aller meste laget fra bunnenn av, kanskje med unntak av enkelte ferdigretter som inntok frysediskene på ett eller annet tidspunkt. Dette samtidig med at mor elsket å være litt «first mover» og trykket en del moderne løsninger til sitt bryst. Vi barna ble plutselig servert fiskegrateng feller fiskepinner fra Findus.. antagelig fordi mor syntes det var spennende med noe nytt. Vi hadde på et tidspunkt en engelsk utvekslende student boende hos oss, som introduserte ketchup på fiskepinner. Da var liksom hele barndommen med mat fra bånn, satt litt på pause..
Og sånn har ikke bare dagene gått, men årene. Og plutselig er vi i 2021 og tidsklemma styrer valgene våre!
Husmorskole i dag
Lett å skylle på tidsklemma. Etter mine begreper handler det om valg og planlegging. Alle kan lage mat fra scratch, hvis de vil. Charlotte Mohn Gaustad rekrutterer, gjennom sitt selskap Charlottes husmorskole til de tusen kjøkkenbenker og holder kurs for «daglig leder av hjemmet as» med mål om å kunne klare å sette sunn, god og hjemmelaget mat på bordet hver dag uten å slite seg ut.
Charlotte legger til rette for:
- Gode vaner som vil fungere resten av livet og som gir deg en følelse av å alltid være “på ballen” på kjøkkenet.
- Å føle seg fri, inspirert, leken og trygg når mat skal lages – aldri mer oppskrifter og et snevert reportoar!
- Kunnskap og teknikker som gjør at tidsklemma bli mindre – hektiske situasjoner rundt handling, matlaging og måltider forsvinner i horisonten!
- Hyggelige, sunne, velsmakende og hjemmelagede måltider som blir et samlingspunkt for familien!
Charlotte Mohn Gaustad er kokk og har arbeidet i en rekke restauranter både i inn- og utland. Hun er kjent fra ulike TV-produksjoner, har gitt ut kokebøker og vunnet flere priser. Til daglig driver hun sitt eget firma, Markestad AS, med hovedvekt på matkurs og mikroutdannelsen “Charlottes Husmorskole” i tillegg til å arrangere selskaper i Fjøset på Markestad. Hun holder også foredrag og bistår andre som mentor og konseptutvikler. Nysgjerrig? Eller føler du deg litt rusten bak grytene? Gått litt lei av å alltid lage det samme? Ta et kurs da vel, med familie eller venner, når vi kan samles igjen! Charlotte kontaktes her.
Da jeg vokste opp, spiste vi middag samlet, og alle var til stede. Søndag middag var gjerne et par hakk opp fra resten av uken, og vi var hjemme til middag, eller borte hos besteforeldre eller annen familie. At vi skulle sees til middag var uomtvistelig. Sånn var det.
Charlotte slår et slag for måltidet som samlingspunkt. Litt som de gjør i Italia. Jeg kjenner ikke en eneste familie i Italia som ikke verdsetter måltidet og tilværelsen til bords. De tar seg god tid, de spiser langsomt, prater mye, nyter flere retter og blir gjerne sittende i timesvis. Noen spurte meg en gang, etter et Norgesbesøk, om vi spiser for å bli mette eller for å nyte. Jeg har tenkt litt på det ettersom ferdigmat, frossenpizza og andre lettvindte løsninger har fått innpass slik de har.
Å samles rundt bordet har nok en litt annne betydning sørover i Europa enn det har i Norge, rent historisk og kulturelt sett. Vi er bønder og fiskere, vi har bodd langt fra hverandre, vi har muligens tatt turen innom kjøkkenet for å hive i oss litt føde før vi skulle ut på åkern igjen, eller ut å hente fisk. På kjøkkenet stod det nok en skikkelse med full kontroll på grytene, men om vi satte oss ned i fellesskap og nøt maten og samværet, er jeg tvilende til. På generell basis.
Med ønske om mer tid ved kjøkkenbenken i langsom fart ønskes en god lørdag!
