Når jeg forteller at jeg ikke lenger synes det gir så mye mening å produsere nye klær, møter jeg i stor grad både forståelse og aksept. Samtaler om dette kommer fort i gang og vi snakker om at tidene er endret. Og vi er blitt eldre og mer modne. Jeg sikter her til min kjernemålgruppe på klær vel og merke: voksen kvinne 45-65 år, glad i livet, liker å reise, leser bøker, går tur i skog og mark, lager mat og drikker vin. Vi er tryggere på oss selv, vi er mindre opptatt av og mottagelig for påvirkning fra media. Vi søker ikke etter svar på Instagram på hvordan vi skal knekke kleskoden. Vi kler oss etter humør og behov, og erkjenner at vi har mistet midje etter overgangsalderens inntreden, og at vi som følge helst ikler oss behagelige plagg i naturlige materialer. Ikke for tette, gjerne med god og romslig passform men ja takk til innsving ved midjen som en gang var.
Men, når det er sagt, er det utrolig hyggelig å se at flere og flere yngre kvinner (25+) kommer til oss for å ta og føle på god kvalitet, modeller de ikke finner overalt og at de genuint er opptatt av hvor varene er laget og at stoffene er naturlige. Og litt morsomt er det at de synes stilen hos oss er «litt sånn gammeldags kanskje?» Litt old school på noe vis. Noe annet enn hva trendene forteller, og de liker det de ser. Er det et signal tro, om at det konforme kanskje snart får selskap av ønsket om å bryte noe opp? At flere som har trengt å ligne på andre, finner seg til rette uten å ligne på resten av flokken? Ikke vet jeg, men gøy blir det å se hvordan verden snirkler seg videre. Og hvordan det vil påvirke oss. Enten vi vil eller ei.
Nye tider, nye idéer
Tidene er endret også på den måten at verden rundt oss fokuserer på å kjøpe mindre, kjøpe brukt, reparere og til og med sy selv, eller rett og slett bruke det vi allerede har. Og dette, alt sammen, gir mening. Jeg kjenner det selv. Jeg handler lite, men nå har jo jeg et gedigent tilfang av klær på jobben skulle behovet for noe nytt dukke opp.
Jeg heier høylydt på Jenny Skavlan og Fæbrik som senker terskelen hos folk til å i det hele tatt tenke at «jeg kan sy mine egne klær». All ære, drøssevis av kudos til henne. Det er jo dette som gjør en forandring. Som gir mening. Rest-tekstiler finnes det masser av, og å få mye av dette omsatt medfører mindre kast.
Fant en interessant sak på nett om hva vi gjør med overskuddsmaterialer og klær. Les saken her. Det interessante, eller tragiske, er at det pr i dag ikke er en løsning for materialgjenvinning av tekstilavfall på plass i Norge. I 2022 ble det eksportert 31.642 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall. Dette tilsvarer omkring 5,76 kg per person. Milde mass, igjen, heia Jenny som har startet en redesign- og sytrend rundt om i det ganske land. Vi trenger helt klart sånne som henne.
Tilbake til utgangspunktet for dagens brev. De fleste av oss har vel antagelig nok klær i skapet fra før av. Og gitt at det jeg driver med helst skal gi en viss gjenklang, så er det en naturlig utvikling at jeg nå avvikler klesproduksjon slik jeg har drevet det frem til nå. Med andre ord, to kolleksjoner i året, som begge skal planlegges ett til halvannet år i forveien. Tusenvis av meter stoff skal handles inn. Jeg skal liksom stirre inn i en krystallkule og gjette hva de fleste av mine trofaste kunder vil ha neste år! Jeg begynner å svette bare ved tanken. For mine kunder er ikke avhengig av influencere eller at andre skal diktere hva de skal kle seg i. Den nye modellen jeg skal jobbe etter derimot får jeg hverken svetteperler eller kløe av å tenke på. Den gir meg glede og energi 🙂
På plass i den nye butikken i Løvenskiolds gate 9 kommer dere til å bli møtt med en liten samling skjorter side om side med fristelser til hus og hjem, soverom eller kjøkken, til reisen vi ikke akkurat ser ut til å fornekte oss på en god stund ennå, eller til føtter på jakt etter komfortable småsko som kan brukes hjemme, på jobben, i selskap. Vi snakker selvsagt om fløyelsskoene, le friulane, som virkelig har fått fart på seg her oppe i nord. Det aller fineste med denne modellen å jobbe etter, er at jeg begrenser mitt produktutviklingsansvar i så stor grad som det lar seg gjøre.
Vinn vinn
Dette er for meg en bærekraftig modell. Jeg styrer unna varelager og kundene får akkurat det de ønsker. Men selv om vareutvalget blir mindre, betyr ikke det at jeg ikke skal la meg forføre av spennende ideer og plutselige innfall. Jeg skal fortsette å være meg på godt og vondt, men jeg skal fortsette med en reguleringsplan for meg selv i baklomma. Det tror jeg blir veldig bra.
Takk for at du hang med helt hit og vel møtt litt til i Odinsgate 10, før vi gleder oss til å åpne dørene i Løvenskiolds gate 9 i begynnelsen av oktober. Vi overtar 1. oktober, og det skal ikke lang tid før vi åpner dørene og alt er business as usual 🙂
Inntil da er det fortsatt 50% salg på en stoooor mengde klær som aldri mer blir serieprodusert! Benytt anledningen, og særlig hvis du er str 42 og større <3
God helg!
