Sikker betaling med Klarna
Denne sommeren har vært annerledes enn alle de tretten foregående.
For første gang siden jeg startet Stories by Kine i 2013 har jeg faktisk vært borte fra jobben. Ikke bare fysisk borte fra butikken, men mentalt borte fra hele sirkuset. Jeg har ikke våknet med den vanlige følelsen av ansvar. Ikke kjent behovet for å følge med på kassa, nettbutikken eller om alt går som det skal.
Jeg har visst at flinke mennesker har tatt vare på det som måtte tas vare på. En stor takk til Cecilie, som har styrt skuta med stø hånd gjennom sommeren. Det har gitt meg en gave jeg nesten hadde glemt hvordan føltes – ro.
I fjor lot vi familiens sommersted, som hadde vært i familiens eie gjennom flere generasjoner, gå videre til nye eiere. Jeg var spent på hvordan sommeren ville bli uten stedet som hadde rommet så mange minner. Men noen ganger åpner en ny dør seg idet en annen lukkes.
Med blanke ark var det plutselig en hel verden av muligheter. Etter mange timer med leting fant jeg årets lille paradis.
I år leide jeg en hytte sammen med min mor på 81 år – sprek som en loppe – mine to sønner og en kommende svigerdatter. Et lite sted som ga oss akkurat det vi trengte.
Lange frokoster, bad i sjøen, solvarme svaberg. Bølger som slo mot land mens vi sovnet, og den samme lyden som møtte oss når vi våknet. To uker uten planer, uten forventninger og uten følelsen av at vi måtte rekke noe.
Det er egentlig ganske utrolig hvor lite som skal til.
Hytta fant jeg gjennom Landfolk nesten ett år i forveien. Jeg booket den usett, men etter å ha studert hvert eneste bilde i annonsen. Den innfridde alle forventninger – og litt til. Beliggenheten var helt fantastisk, med vid utsikt over havet og bølgene som et konstant bakteppe fra alle soverommene. Noen trapper ned til bryggene og deretter ut på svabergene med badetrapper. Bedre kunne det ikke vært.
Vi var heldige. Sommeren viste seg fra sin aller beste side akkurat de to ukene vi var der. Sjøen krøp opp mot tjue grader, og dagene gikk stort sett i bikini, turer i området hvis vi ikke synes det var for varmt.. tenk det — og små handleturer når kjøleskapet måtte fylles opp igjen.
Denne sommeren kommer jeg til å huske med stor glede. Ikke bare fordi vi var på et spektakulært sted, men fordi jeg fant roen i at vi kan fortsette å samles og lage nye minner på nye steder.
Det ga meg en fin påminnelse om at det viktigste aldri har vært huset. Det har alltid vært menneskene.
Nå kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg til høsten.
For oss i Stories by Kine er dette starten på årets mest innholdsrike måneder. Vi skal fylle butikken med nyheter, dele små og store historier, hente inspirasjon fra steder vi elsker og sakte, men sikkert, begynne reisen mot nye sesonger.
Takk for at du følger med, leser brevene mine og er en del av dette lille universet. Jeg gleder meg til å dele høsten med deg.
Varm hilsen,
Kine
