Sommeren oppsummert

Sommerferie. Jeg smaker litt på ordet og mange minner av ymse slag ruller forbi. De fleste er gode. Jeg har vokst opp med søsken, fettere og kusiner tett på hver sommerferie så lenge jeg kan huske, og vi gjorde det jeg tror alle gjorde før i tiden. Vi møttes på tunet, lekte, gjemte oss, badet, spiste is fra mormors/farmors fryser, så spiste vi Mariekjeks og jeg husker at min kusine Anine og jeg testet ut hvordan det var å hoppe i sjøen med munnen full av tørr kjeks. Husker at det ikke gikk så bra og så husker jeg at vi lo oss litt i hjel etterpå, sikkert fordi vi ble litt redde. Husker at det var en veldig ekkel følelse å måtte ha munnen lukket.

Sommerferiene var evig lykke!

I år har det vært en veldig annerledes sommer. Et generasjonsskifte hadde vært planlagt en stund og akkurat i år skulle det skje — vi lot vårt sommerparadis vandre over på andre hender i mai, så ferie i juli var plutselig ikke så viktig lenger. For jeg hadde jo ikke noe sted å dra! Så det ble jobb og Oslo, morgen- og kveldsbad på Huk og Halden brygge i stedenfor ved egen brygge. Det funker det også! Det viktigste for meg er å kunne dyppe føttene i vann når det er varmt, og varmt kan vi jo trygt si at det har vært.

Det er mange følelser som melder seg når man bestemmer seg for å avvikle et sommersted som vi har hatt som vårt i nesten hundre år. Jeg skal ikke dvele ved mange av dem, men den sterkeste har jeg lyst til å si noen om. Fordi det var en følelse jeg ikke var helt forberedt på at jeg skulle kjenne så intenst på. Det er følelsen av å mangle et sted utenom hjemme, hvor jeg kan samle flokken min.

Det har gitt meg en del uro og mye fundering. Hva skal jeg nå gjøre om sommeren? Et bad på Huk eller Halden brygge i ny og ne, erstatter bare en dukkert og gir et øyeblikk av nedkjøling, men ikke det å kunne gi husrom til dem jeg har mest kjær.

Denne nye uvissheten har satt meg på tanken om en litt mer moderne løsning kanskje? I delingsøkonomiens tegn på noen vis. Å ta i bruk noe som noen andre ikke får brukt. Heller det enn å bygge nytt, ikke sant? Det må da være bygget mange nok hytter rundt om, og det er ganske sikkert at ikke alle er i bruk. Av forskjellige grunner. Så derfor, se under:

Hyttedrøm søkes – med utsikt mot sjø eller vann til alle årstider!

«Etter én og samme sommeradresse helt fra vi var små, skal jeg nå gå opp nye stier, klatre og ligge på nye svaberg, stupe fra nye brygger og lage nye minner. Det er først når noe blir borte at jeg innser hvor viktig et samlingssted vekk fra hverdagen er. Et sted, stort eller lite, hvor jeg kan samle flokken min. Det betyr mye, og i sommer har jeg fått smake litt på sorgen over det tapte samlingspunktet vi (fettere, kusiner, tanter og onkler, foreldre og besteforeldre) i tre generasjoner har frydet oss over i fellesskap. Det meste har en slutt. Verdien av minner er stor, og minnene blir heldigvis ikke borte.

Verden går videre, det er en tid for alt.

Nå ønsker jeg meg:
En hytte ved sjøen i Sør-Norge – til leie på åremål!
Jeg ønsker å knytte bånd, ikke bare for en sommerflørt, men for alle årstider. Elsker vinterro ved vannet like høyt som solvarme svaberg om sommeren.

Hytta kan gjerne være enkel, men må ha et visst potensiale til å ha sjel – og jeg tar mer enn gjerne på meg interiør-hatten igjen og bidrar med mitt til å sette stedet i stand eller i det minste hjelpe til i prosessen. Stedet skal helst ha en peis eller ovn som knitrer om vinteren eller holder oss med hyggelig selskap en tidlig sommermorgen. Litt hage er fint, men ikke nødvendig. Det viktigste er nærheten til sjøen eller vannet og muligheten for å komme tilbake, igjen og igjen. Og aller helst på fastland.

Har du – eller kjenner du noen som har – et sted som kunne passe? Et sted som trenger å passes på noen år? Da vil vi gjerne høre fra deg.» Varm hilsen, Kine

Hva venter i månedene foran oss?

August er allerede på blokka! Begynnelsen på slutten, for det er sånn jeg ser det, de to siste kvartalene er slutten og de to første er begynnelsen. Det aller første jeg jobber iherdig med å få på plass så snart det lar seg gjøre, er å lande et lite drop med den dobbeltspente blazeren. De oppmerksomme vet at vi hadde et drop i juni, men de kom og gikk i en forrykende fart, og mange var skuffet over at det ikke kom flere!

Forklaringen er den samme som alltid, det kommer an på stofftilgangen. Jeg har siden oppstarten satset på eksisterende overskuddstekstiler og da er jeg helt i hendene på de som setter dette i system. Men med tanke på etterspørselen og ønskene om å få sydd opp mer, noe jeg tar på blodig alvor, så prøver jeg å få til et drop til. Heng med de som vil.

31. juli til 2. august var jeg i Italia for å sjekke utvalget. Den som leter, finner. Følg med i september! Det kommer en serie, kanskje to. Og så blir det påfyll av den høyt elskede Indiaskjorten i hvit mix pluss en og annen overraskelse. Alt dette uten at det betyr at vi drar i gang klesproduksjonen igjen, men vi er ydmyke overfor våre tilhengere og hva de ønsker seg. Jeg tror dem på at de vil komme og raske med seg både en og to stykker av samme, bare jeg ser til å få på plass noe av de de savner mest!

Utover høsten får vi også selskap av My Style Bags rykende ferske høstkolleksjon. Veldig kule modeller, det er bare å glede seg. Vi regner med å ha dem på plass i løpet av september. Inntil da har vi et par nyheter som vi gleder oss til å formidle. Så stay tuned.

Nytt skudd på stammen

Fra begynnelsen av august er det flere som har sett et nytt ansikt hos oss. Cecilie setter seg i skrivende stund inn i butikkens univers og innhold. Det blir hun og jeg som skal seile skuta videre når Lotta trer av mot slutten av september. Da skal hun leve ut ett av de klokeste valgene som finns — å være der på fleksibelt vis for barn og barnebarn. Jeg tror jeg til dags dato ikke har truffet noen som synes de var litt for mye sammen med barnebarna? Så, til deg Lotta, heia deg og ditt nye liv som småbarnsbestemor! Du vil bli husket med glede og takknemlighet.

Snart runder vi ett år på ny adresse, og det har vært litt av et år! Fra stort til lite er neimen ikke gjort i en fei, det tar tid å kvitte varelager, det tar tid å finne ny retning, og det tar tid å bygge ny identitet. Før var det klærne vi ble assosiert med, nå er det sengetøy og bager, og serviset da… som vokser seg stort og sterkt og pynter opp på flere og flere spisebord. Helt som jeg ønsket med andre ord. Med deg sagt, så har flyttingen fra Odinsgate til Løvenskiolds gate gått over all forventning. Vi flyttet med kundene på lasset, og mange av dem gikk over fra klær til bager, sengetøy og servise uten nevneverdig motstand. Jeg er rørt over tilliten dere viser oss! Tusen takk.

Kanskje, og høyst sannsynlig, har det hatt stor betydning alt det kule innholdet Anja lager til våre digitale kanaler har hatt mye å si i forhold til å kommunisere hva vi driver med, hvordan, hvorfor og hvor. Hun er en racer på film og foto, punchy tekster triller ut av henne som perler på en snor. For sånn er det å drive butikk i 2025. En fysisk butikk «må» ha nettbutikk å støtte seg til, og en nettbutikk må ha et batteri av funksjoner dekket på flere plan.

Vår gateplantilværelse er også med på å bygge brandet som det heter. Og jeg personlig, er mest glad i det fysiske, selv om jeg er lettet og veldig glad for å få en langsiktig avlastning akkurat der når Lotta mønstrer av <3

Med Cecilie på plass går vi tilbake til å holde butikken åpen hver dag hele uken, så nye åpningstider er:

Mandag til fredag 11-17 og lørdag 11-15 🛍️

Med dette sagt, takk for følget, det kommer mer her og der, det skal reises og skrives, publiseres og deles. Har dere tanker om noe dere savner hos oss, skriv inn. Noe vi kan bli bedre på, fyr løs.

God søndag!