I januar hadde jeg noen ærender i Firenze, og mens jeg var der, ble planene plutselig endret. Men jeg var nå en gang på plass der nede, og å booke om og reise rett hjem, var egentlig ikke et alternativ, av flere grunner. Synes egentlig det var litt spennende å være i favorittbyen uten for mange planer, slik det alltid ellers er. Når alt ikke går etter planen, slik det ofte ikke gjør, så gjør man det beste ut av det. Og er man så heldig å være i Italia, mens alt ikke går etter planen, ja da er det egentlig bare å anse seg selv som svært heldig, for when in Italy.. er det plenty å finne på.
Man kan f eks ta beina fatt og vandre gatelangs, sette seg og spise lunch, se på livet, høre språket. Luksusen å bare være uten en plan var for meg relativt ukjent, men deilig å oppleve. Denne gangen valgte jeg å bo midt inne i byen og pekte meg ut Hotel Gallery Art, rett ved Ponte Vecchio. Jeg synes personlig det er bra valuta for pengene – rommene er kanskje litt små men baderommet er som små spa-opplevelser, frokosten er helt fantastisk, og beliggenheten er det ingen i verden som kan si noe på.
Da en ekstra dag i Firenze hadde gått med til å praktisere l’arte di far niente, og spise lunch på Cibrèo in città, kjente jeg litt på samvittigheten og følte at jeg liksom måtte gjøre noe nyttig også mens jeg nøt dagene og drev dank. Jeg hadde to dager igjen før retur fra Roma, og bestemte meg for å melde min ankomst på fabrikken et par timer syd for Firenze. Men der ventet ingen meg, så det jeg fikk gjort ble gjort på en drøy halv dag. Men likevel, et lite besøk i Sansepolcro absolutt verdt tiden. Det er nok å se og oppleve av kultur og fascinerende Medici-tilknytning etter at denne lille byen beskyttet av en borg, lå under Firenze inntil 1700 tallet.
Etter mitt korte fabrikkbesøk tenkte jeg at enten kan sette men ned og lese en bok, og bli over i Sansepolcro, eller.. jeg kan dra på oppdagelsesferd! Et døgn i Italia uten en plan.. ikke feil etter min mening.
Med kurs sydover, klikket jeg meg inn på kartet og zoomet inn på Umbria og den nordlige delen av Lazio. Perlene ligger tett i tett. Perugia, Orvieto, Orte, Montefiascone, Viterbo, Terni. Jeg søkte meg frem til et overnattingssted jeg fikk god magefølelse på, midt inne i det innerste centro storico av Viterbo, jeg innrømmer at mine sikre kilder gav stedet sine beste skussmål, og på et blunk var jeg på telefon og booket en natt. Når noe omtales som uoppdaget perle blir jeg nysgjerrig.
Jeg kjørte og kjørte, og fulgte GPS´en gjennom byporten, eller en av dem for det er jo som regel mange når små byer helt har vært omringet av bymurer og det var ønskelig at ikke alle brukte én inngang, og inn langs trange brosteinbelagte gater, den ene smalere enn den andre, gjennom krappe svinger og tett på fontener, og til slutt ender jeg opp på en piazza som mest minner om en hvilken som helst hyggelig place i en fransk by.
Jeg finner bygningen, ser noen dører, ringer på en klokke og en av dørene åpnes. Det er eieren av huset som åpner, og geleider meg inn med bilen gjennom en dobbel dør inn til hagen, med et par centimeters klaring på begge sider skal nevnes.
Det neste jeg fikk se, vil for alltid klistre seg fast på sinnet som noe av det vakreste og fineste jeg har sett. En del av huset han bor i med sin kone, tre barn og to hunder, leies nemlig ut til besøkende. B&B a Piazza del Gesù er sånn sett det mest spesielle lille hotel/overnattingssted jeg har sett, og jeg kunne gjerne blitt en dag til for å ta fatt på alt dette området har å by på av underkommuniserte severdigheter.
Etter en lat en lat ettermiddag på rommet og deretter en liten tur i byen, spiste jeg middag på den andre siden av piazza´n og nøt deretter en god natts søvn. Jeg leste meg opp på området og lærte at jeg befant meg midt i etruskerland og at Via Francigena faktisk går gjennom Viterbo. Det var en spesiell følelse å kjenne på, og føle meg så tett på historien, og tenke at her vandret pilgrimene for mer enn tusen år siden..
Likevel er dette området av Lazio i dag kjent, hvis det i det hele tatt er kjent, bare som den delen av landet rundt byen Viterbo som du må passere gjennom på vei fra Roma til Firenze. Denne annerledes bohemlekeplassen av et område full av aristokrater og eksentrikeren virker nesten litt neglisjert, litt gjengrodd og på et vis overlatt litt til seg selv uten tilsyn. I løpet av de siste årene har mange av områdets innbyggere sakte åpnet sine interessante hus som steder å bo. Å besøke alle, eller bare to eller tre av dem, innebærer en biltur som vil gjøre deg kjent med hele regionen.
Litt om Lazio
Provinsen Viterbo strekker seg inn i Tuscia, den nordlige delen av Lazio. Dette området er viden kjent for sin naturlige skjønnhet med etruskisk og romerske ruiner, og små landsbyer hvor det lille som fortsatt er av liv, leves stille og langsomt.
Viterbo, eller pavenes by, er et godt utgangspunkt for å utforske denne litt ukjente delen av Lazio. Et must å få med seg er Palazzo dei Papi. Og San Pellegrino-distriktet med alle termebadene.
Blant landsbyene omkring Viterbo kan et besøk i Bagnaia med praktfulle Villa Lante med de italienske hagene. Caprarola med utrolige Villa Farnese er også et interessant sted å stoppe og reflektere. Videre er de forlatte byene Celleno og Bagnoregio verdt et besøk.
Et besøk til Bomarzo er et must, kjent for den hellige skog, eller monsterparken, med skulpturer av mytologiske eller groteske dyr. For en spasertur i naturen kan du ta turen til den vulkanske innsjøen Vico, et naturreservat omgitt av Cimini-fjellene, eller til bredden av innsjøen Bolsena.
Pitstop i Santa Marinella
Det var én ting til jeg ville få med meg på denne oppdagelsesreisen før jeg skulle fly hjem fra Roma, og det var en sen lunch ved sjøen. Jeg valgte meg ut Santa Marinella, en drøy halvtime fra flyplassen.
Jeg kjenner flere som holder til der men hadde selv aldri stoppet innom. Santa Marinella er nok primært en sommerby, men en og annen restaurant var åpen og jeg fikk det jeg kom for; nydelig spaghetti alle vongole. For de som liker det er det bare å henge med, matsak kommer! Og kanskje lager vi den på begge måtene. In bianco eller al pomodoro.
Måtte flere enn meg plutselig befinne seg i Italia med god tid og null plans!
God lørdag!
