×

Once upon a time in Italy

I perioden 1990-1993 levde jeg lykkelig som student i Firenze. Det var intet dumt sted å studere, eller leve for den saks skyld. Hverken før eller siden har jeg vel opplevd en så livsglad gjeng som akkurat i Italia. Det er der jeg undrer meg på om jeg kanskje kan ha blitt født på ny. Det er der jeg føler meg mest vel og vandrer rundt med de laveste skuldre og med aller mest energi.

Magliano in Toscana, første møte med Maremma i 2013, ikledd kjole fra Lisa Corti som ble starten på et kjoleeventyr, og som fortsatt brukes den dag i dag

De første fem månedene av mitt tre og et halvt år lange uforglemmelige kjærlighetsforhold til Firenze, var jeg stum som en østers. Antagelig vanskelig for noen å forestille seg, men etterom språkkunnskapene var på et pinlig lavt nivå, valgte jeg å holde munn helt til jeg kunne redegjøre for meg uten å virke som en idiot. En aldri så liten juleavslutning etter første semester hvor det ikke overraskende, ble servert vin, satte fart i formidlingsbehovet for plutselig følte jeg meg flytende i italiensk, og siden da har jeg stort sett ikke holdt kjeft!

Hver dag på vei hjem fra skolen gikk jeg forbi en café, en interiørbutikk og et matmarked. Alt sammen innen en radius på 100 meter. Og alt sammen steder jeg har tviholdt på siden. Caféen er Cibrèo Caffé, ett av fire perler som utgjør universet til Fabio Picchi, den gang for meg en helt ukjent person, men i dag som jeg er så mange år eldre, litt klokere og i hvertfall mer opplyst, vet jeg at Fabio Picchi er Toscanas store kulinariske personlighet. Litt som vår egen Eivind Hellstrøm.

Cibrèo Caffé ble stamstedet, og en del nyttvarer måtte vike for lysten på å være der det skjedde, selv som student i Italia mens liren ennå levde i beste velgående og prisene lå 45% lavere enn i dag. Valget var klart , jeg ville se på livet og sugde til meg inntrykkene som trillet inn som perler på en snor

Jeg ble stamgjest og fikk etterhvert fast bord med faste medbespisere, og gjengen vokste. Det var en stor personlighet som regjerte bak barisken på denne tiden – Franca. Hun var et univers i seg selv, hun kjente alle, var på fornavn, skapte seg historier om enhver og levde dem ut da de involverte var der som gjester. Jeg var f eks av russisk opphav, antagelig kongelig, hun kalte meg la principessa russa, og spurte tilfeldige gjester om de kjente igjen hun der, mens hun pekte på meg, og spant i vei med historier som burde vært bundet inn i mykt skinn. Franca kjente alle men ikke mange kjente vel egentlig henne, og følte til slutt at hun ikke ville mer og valgte dessverre å avsluttet livet sitt. Alle som betraktet Cibrèo som sitt andre hjem, sørget i månedsvis.

Fabio Picchi og Lisa Corti, to personligheter i Firenze selv om Lisa Corti egentlig hører hjemme i Milano.

Ved siden av Cibrèo, faktisk helt vegg i vegg, ligger butikken til Lisa Corti. Hver eneste gang jeg skulle, og hver gang jeg skal til Cibrèo, er en tur innom Lisa Corti´s imperium ikke bare en nødvendighet for å la meg inspirere, men i tillegg en sann glede. Sist jeg var der, var med fem gode venninner i oktober ´19 og det var som å se småjenter foran en godtedisk for første gang!

Og nå endelig, er vi på sporet av dagens lille epistel; Lisa Corti. En frodig og farverik dame som har gjort det jeg drømte om i min spede oppstart i 2013. Det er ikke helt utenkelig at jeg kan ha latt meg inspirere av Lisa Corti og måten hun lever for, og virkelig er merkevaren sin. Og jeg tenker at sånn må det også være, hvis man skal oppleves som troverdig og varig i det noen velger å stå i 24/7 år ut og år inn.

Der kanalene engang fløt

Lisa Corti´s eventyr altså, startet mot midten av 1980-tallet i hjemmet hennes i Via Meda, Milano. Det var mer enn bare hjemmet hennes, det var et ekte atelier og det er her hennes Home Textile Emporium ble født og utviklet seg. Det tok ikke lang tid før hun åpnet showroomet sitt i Via Conchetta, et fantastisk verksted i nærheten av Naviglio-kanalen (for øvrig høyst besøksverdig område og husk da at det er de siste og eneste kanalene som er igjen etter at Milano som kanalby‘ ble bygget igjen. Kanalene gikk en gang i tiden helt fra Como, og Milano var slett ikke dårligere enn Venezia. Mer om dette en annen gang).

Kanalliv i Milano

Det er her i Navigli distriktet at Lisa Corti slo seg opp. I 2005 startet det nye Emporium-prosjektet på kontorene i Via Lecco, hvor hun fortsatt holder til i dag, bare en kort spasertur fra Porta Venezia. Plassen som brukes er et eks-kloster fra 1600-tallet som i dag brukes som både butikk og kreativ fabrikk; det er her, kolleksjon etter kolleksjon, de nye Lisa Corti-designene blir unnfanget. På Home Textile Emporium kombineres tradisjon med moderne livsstil: klosterets originale utforming, dets tykke yttervegger og avrundede buer som rammer rommene inn, kontrast til de spinkle stoffene og det orientalske og koloniale utseendet på møblene. En perfekt blanding av den vestlige verden og indisk og afrikansk innflytelse; fascinerende å oppdage og utforske.

Å velge blandt Lisa Corti´s stoffer kan noen ganger være vanskelig, vi vil ha alle!
Hver farge er en treblokk skåret ut for hånd, det kan tab opptil et halvt år å få ferdige alle blokkene til et mønster
Glimt fra vinduene våre nå for tiden, men innslag av ting vi elsker..

India og Orienten generelt er faktisk en endeløs kilde til inspirasjon for Lisa Corti, noe som påvirker utformingen av tekstilene hennes på en original og svært personlig måte. Hvert stoff, hvert mønster og alle detaljer blir studert og skapt av henne i Italia før de blir til i India av spesialiserte håndverkere. Det er bare de edleste bomullstråder som spinnes og farges før de veves for hånd på tradisjonelle trevever. Deretter blir hvert stykke stoff påført håndtrykk ved hjelp av utskårne treklosser i henhold til århundre gamle tradisjoner. Hver av de utskårne treklossene representerer hver sin farge og trykkes/presses på stoffet; en og en del av mønsteret av gangen. Som alle håndlagde prosesser er håndtrykkede mønstre, eller block prints, gjenstand for ujevnheter og «feil». Det er nettopp dette som gjør håndtrykkede stoffer så undelige vakre, og nesten magisk fine å ha på seg. Indisk bomull slik Lisa Corti allitd har brukt, er en gave mot huden.

Da jeg startet «min greie» i 2013 og holdt et par år til i 3. etasje på Vinderen, hadde jeg kontakt med kontoret til Lisa Corti. Etter å ha vært innom og elsket tingene hennes siden 1991, og siden jeg trodde jeg skulle være et agentur for andres merker, var det en opplagt sak at jeg skulle forsøke meg på å ta Lisa Corti til Norge. Vi ble enige om en liten bestilling kjoler. De kom og solgte ut på et blunkt. Som mange ganger i livet – det ene tar det andre, og plutselig var jeg i gang med et annet og litt mer kommersielt kjolemerke, og Lisa Corti havnet litt bakpå. Mens jeg hadde kjolene i min varetekt, og liksom var litt i Lisa Corti boblen, og var opp og ned mellom Oslo og Firenze så ofte det lot seg gjøre, var det mange anledninger til å la røttene slå rot i Lisa Corti´s univers.

Knytingen på baksiden av putetrekkene
Pareo dandert på en soltilbeder innsjekket som dagpasient på Il Pellicano en sommerdag mellom slagene i 2013

I 7-8 år har vi altså hatt et opphold, men jeg har aldri glemt henne. Nå er vi sammen igjen, og denne gangen med interiør som kategori, ikke kjoler. Kjoler, klær og annen påkledning står vi for selv. Men nå altså, et verdig tilskudd på stammen vår. Nå skal det blomstre, om enn ikke i det fri, men i de tusen hjem for de som føler seg kallet av farger og møsntre som settes sammen uten å være hindret av hva man bør og hva man skal. Lisa Corti setter sammen akkurat som det passer henne og jeg er i nesegrus beundring, og en uhelbredelig fan for life!

Bare så det er sagt, en italiener med respekt for seg selv, har en duk, noen dekkebrikker eller puter fra Lisa Corti. Til de som ikke kjenner henne, måtte dette bli en bitteliten aperitivo for å si salute cin cin til en fargerik tid fremover. Det skal ikke stå på oss i hvertfall.

Sjekk dem ut her og se om du har lyst til å la deg forføre..

Ciao!

2021 © Idea Design AS