De som leser lørdagsepistlene våre, har muligens fått med seg undertegnedes begeistring for Helgøya og de nær omliggende områder. For å komme ut til Helgøya, kjører vi et stykke på Hedmarken og ut på Nes. Rett før broen over sundet ved Tingnes, passerer vi Ousdal Gård – et mønsterbruk litt oppe i lia majestetisk og fritt beliggende med utsikt utover noe av det fineste Norge har å by på. Et sted så gildt og vakkert, så ujålete og innbydende, fullt av naturlig skjønnhet og tilfeldig bravur, som får mitt estetikkhjerte på evig jakt etter gode eksempler og dyktige utøvere, til å rope et rungende lykkelig hurra!
Her om dagen fikk vi anledning til å besøke Ousdal Gård i et hyggelig ærend, og slapp dermed å bare passere dette prakteksemplaret av en gård. På tunet stod Heidi og ønsket velkommen i arbeidsbukser, støvler og Indiaskjorte no less!
Første gang gårdsnavnet Ousdal nevnes i skriftlige kilder er i 1330. Ousdals historie går altså langt tilbake i tid men bare siden 2002 for Heidi og Gunnars del, som eiere vel og merke. Heidi er vokst opp på en av nabogårdene og Gunnar på Moelv med grønne fingre fra barns ben av. De skulle egentlig flytte til Nordberg i Oslo, men så må det ha vært noe med Heidis røtter på Nes og Gunnars savn etter å ha jord under neglene som gjorde at de snudde i døra på Nordberg og kjøpte Ousdal Gård på Nes i stedet.
Etter at tid er gått og omelgging til fullverdig økologisk drift er et faktum, er også rollene fordelt. Gunnar som egentlig skulle være bonde på heltid, sitter fortsatt på kontorpulten i Oslo flere dager i uken og det er Heidi som er bonde. Med verdifull hjelp av Lars på nabogården og et par hender til, samt diverse maskiner og automatiserte løsninger, holdes alle hjul igang på Ousdal.
På omvisning sammen med Heidi får vi innsikt i hvilket stykke arbeid som er nedlagt. Hvor mye tid og krefter som må til, og kjærlighet for korn og dyr ikke minst. Det er et beundringsverdig liv de har skapt seg på gården. Særlig for undertegnede som stadig vekk drømmer om å bli gardskjerring når hun blir stor.
Hekta på korn
Med respekt for det gamle og kunnskap om det nye driver Heidi og Gunnar i dag 900 mål med korn, 200 mål med gras og 1500 mål med skog.
«Vi dyrker kun speltsorten Oberkulmer som regnes som en av de opprinnelige speltsortene. Den sås i september, hviler under snøen om vinteren og starter å vokse på våren igjen, for så å bli tresket tidlig i august. Med dype røtter som henter næring opptil 80 cm ned i jorda og lang voksetid er det ikke rart den får mye og god smak! Havre dyrker vi i veksel med spelt siden disse to kornsortene utnytter jorda på ulike måter. På den måte tar vi hensyn til både jorda og det som skal vokse i den. Havre et av våre aller sunneste kornslag, og ypperlig å blande med spelt også i maten. Vår havre leveres idag til Strand Unikorn. For å kunne dyrkes kvalitetskorn er vi avhengig av gode medarbeidere som sørger for at jobben blir gjort til rett tid. Riktig lagring og tørking er avgjørende for å opprettholde god kvalitet på kornet. Jorda på Ousdal ligger sydvent har naturlig avrenning og er full av kalk og mineraler fra den tida dette var havbunn. Slikt blir det god smak av», sier Heidi.
For de som ikke allerede baker speltbrød, kan jeg med glede tipse om praktboken til Ina-Janine Johnsen og boken hennes Eltefri bakst. Skulle det skorte på tid eller lyst til å endre inngrodde vaner om å kjøpe brød hos bakern, selges Heidis Gardsspelt hos Baker Hansen.
Dyrevelferd
På Ousdal har de fortsatt Telemarkskyr – Norges eldste kurase. Det begynte med 40 kyr og i dag er Heidi kumor til 86 kyr fordelt på stolte mødre og lykkelige kalver. De sørges for på kjærlig vis og lever det som må være det beste kuliv ever, i moderne fjøs med alle hensyn til hygiene, trivsel og optimal funksjonalitet ivaretatt. Heidis bakgrunn fra industridesign i Oslo har kommet godt med da de skulle lage egne løsninger i fjøset som ikke bare fungerte bedre enn ordinære hyllevarer, men som estetisk sett gled inn i det nydelige kulturlandskapet fjøset er bygget i.
Telemarkskua er den eldste norsk kurasen med ypperlig melk og kjøtt. Telemarkskua forsvant i stor grad ut av det norske landbruket før 2. verdenskrig, da andre nye raser kunne produsere mere melk. Heldigvis var det noen få dyr igjen, men rasen er i dag sterkt utrydningstruet. Totalt er det nå igjen ca 400 voksne dyr hvor av 40 av dem er på Ousdal.
Telemarkskua
«Vi ønsker å ha en livskraftig økologisk stamme på 40 telemarkskyr som utnytter gårdens egne ressurser gjennom året. Vi er så heldige at vi har et fantastisk kulturlandskap som dyrene kan boltre seg på. På vinterstid kan kyrene gå rett ut av fjøset og inn på beitene om de ønsker det. Hver ku får kalv ca en gang i året. For å sikre en livskraftig besetning vil noen av disse kalvene bli nye kyr hos oss, og noen vil bli solgt som slakt».
«Kjøttet fra Telemarkskua har en fantastisk marmorering og smak. Våre økologiske kyr vil kun ha spist gress og utnyttet innmarks -og utmarksbeitene på gården».
På eventyr i skogen
Skog skal forvaltes som alt annet som skal leve godt over tid. Heidi og Gunnar utfører det meste av skogsarbeidet selv. Dette har gitt dem en dypere forståelse for kretsløpet og verdiene de forvalter. Skogen på Ousdal binder 27000 tonn CO2. Ikke rart de er glade i skogen sin.
«Vår skog består i hovedsak av gran og bjørk, men vi har også furu. Skog og trær, spesielt gran kan brukes til alt mulig, fra plank til papir, klær og fiskefor. Alt du kan lage med olje kan du i prinsippet lage med skog som råstoff, og i tillegg er skogen en fornybar ressurs: Er det rart en skogeier er lykkelig?!
Å drive skog er et kontinuerlig arbeid med et langsiktig perspektiv. Vi planter, regulerer avstanden mellom trærne, hogger for deretter å plante på ny. Alt dette gjøres i en syklus på ca 60 år. Vi har stor glede av å utføre mye av arbeidet i skogen selv. I tillegg til fysisk aktivitet og frisk luft gir det en stor tilfredstillelse å forvalte skogen på en god måte».
Etter omvisning ble vi invitert inn i finstua på en kopp te og hjemmebakt brød, og syltetøy fra nabogårder. I all sin enkelhet var dette en av de fineste opplevelsene på lenge. I all verdens mylder av muligheter og ting å bruke tid på, treffer dette besøket meg midt i hjertet og jeg tar gjerne en pust i bakken i beundring over valgene Heidi og Gunnar har tatt. Snakk om å leve godt på landet!
Sjekk nettsidene deres hvis du også drømmer om et godt liv på landet. På Ousdal er det flere muligheter. Jeg innrømmer at mitt reisefølget til Ousdal forleden, på vei tilbake til Oslo, spurte meg om vi egentlig hadde vært på visning? Vel og ja…vi får nå se.
God lørdag.
