For de fleste av oss leder gjerne en ting til noe annet, og plutselig står vi foran nye oppdagelser, nye bekjentskaper, ny innsikt eller nye skuffelser. For spontane mennesker skjer dette muligens heller oftere enn bare en gang i blant. Jeg kaller det kjedereaksjoner. Selv om jeg for det aller meste er fornøyd med min spontanreagering, har det også ført til både uheldige og flaue episoder. Det er vel her vi må ta livet på godt og vondt?
Dagens kjedereaksjon begynte med vår kjære Helena, student i Firenze og en av våre eminente sommerhjelper i butikken, og en av våre yngre ansikter i markedsføringen vår, ikke minst. Sommeren 2020 introduserte hun meg for Mimi Thorisson.
Helena hadde fulgt Mimi på sosiale medier (@mimithor) en stund og fortalte en dag om hvordan det oste kvalitet av alt Mimi foretok seg. Jeg hektet meg raskt på og delte Helenas fascinasjon.
Jeg kontaktet Mimi i fjor høst da hun gav ut sin, da, nyeste kokebok Old World Italian, fordi jeg ønsket å ha den i butikken. Hun satte meg i kontakt med forlaget sitt som igjen satte meg i kontakt med et distribusjonskontor for Norge. Jo da, bøkene kunne jeg få, dog til litt andre betingelser enn bokhandlere får, men det fikk heller være.
I en post på Instagram Mimi la ut av en rett, var det ikke retten som fanget min oppmerksomhet først. Det var tallerkenen den var anrettet på.
Yr av glede over denne nyoppdagelsen sendte jeg Mimi en melding og spurte om tallerkenene. Akkurat som jeg selv ville gjort, delte hun gladelig ut hvem jeg kunne kontakte for å finne lignende. Mannen som har gjort det til sitt livs lidenskap å samle keramikk fra Mondovì er Roberto Borsalino, bosatt i Torino. Jeg hev meg på telefonen og ble venn med Roberto der og da, for sånn er det gjerne i Italia, man blir fort kjent!
Telefonmøtet med Roberto ble det en samtale om kulturelle forskjeller mellom Italia og Norge, men like mye om hvordan mye henger sammen. Jeg viste ham bilder av norsk keramikk fra 30-50 årene, hvor Scheel & Hvalstad er sentrale aktører. Han hadde aldri hverken sett deres verker eller hørt om dem, og ble tydelig fascinert og ivrig etter å utvide sin horisont.
Men nå var det den italienske keramikken vi skulle snakke om, hvilket vi da også gjorde til slutt, og resultatet ble innkjøp av en serie Mondovi tallerkener, fra to verksteder i Mondovì. 10 tallerkner fra Besio 1842 med den karakteristiske hane dekoren.
1 tallerken til fra Besio 1842 med en annen dekor.
Og 1 tallerknen fra Richard Ginori som er mye vanskeligere å finne.
På dette tidspunkt var vi begravet av Covid og tallerkenene ble derfor sendt til en adresse i Firenze, og først nå for noen uker siden, da vi for første gang var tilbake i Italia etter 18 måneders dvale, hentet vi dem hjem. Siden da har de stått på benken hjemme i påvente av flere av samme slag, og gjerne også annerledes. Roberto farter rundt på markeder i Italia og gir signal når han finner det jeg søker. Samlertrangen lever dermed videre i beste velgående, også utenfor Norges grenser.
Når samlingen er av en viss størrelse, skal alt stilles ut i butikken og vi lager en italiensk aften sammen med en vi har blitt kjent med her hjemme, en som kjenner nord Italia som sin egen bukselomme og som er den vi kontakter hvis reiser og events skal planlegges. Marte Solberg Carrara driver med dette full tid, og jobber for tiden fra Oslo.
Vel møtt når den tid kommer.
Inntil da, god lørdag
For de litt over snittet interessert
Richard Ginori 1735
Richard Ginori 1735 er reslutatet av to fabrikker, Ginori fra Firenze og Ceramica Richard fra Milano, som i 1896 fusjonerte. De produser fortsatt sin keramikk og porselen i Doccia uten for Firenze, byen der Ginori porselen først ble grunnlagt i 1735 av marchese Carlo Ginori. Med Richard med på laget utvidet de produksjonen med verksteder i Bologna, Torino, Roma og Napoli i tillegg til det opprinnelige i Doccia. Det nye selskapet ble hetende til Richard Ginori. Gjennom årene har selskapet vervet førsteklasses designere som arkitekten Gio Ponti og kunstneren Paola Navone til å lede visjonen om selskapet. Verkstedt Cav. Felice Musso i Mondovì kjøpes opp i 1897.
Besio 1842
Keramikkverkstedet Besio 1842 ble etablert av Giuseppe Besio fra Albisola i Piemonte, i 1842. Produksjonen fant sted i Mondovì. Tradisjonen med Mondovì fajanse er preget av lyse farger og enkle, men yttrykksfulle dekorasjoner. Hanen går igjen som en sentral dekor i produksjonen til Besio. Helt fra starten henvendte Besio seg til ideen om bondeverdenen som en metafor for et enkelt liv, men rikt på erfaring.
Denne «old Mondovì» tradisjonen lever videre i dagens produksjon. Stempelet «Vedova Besio & Figlio» er fortsatt preget inn under produktene med samme teknikk som for nesten 200 år siden, som en garanti for kvalitet og originalitet. Og som en påminnelse om grunntanken om «de ydmykes bord».
