Det kan være tekstiler, møbler, keramikk, bestikk, vevde tepper eller glass. Alle disse tingene, med sitt levde liv, sin patina, sin slitasje og personlige historier, gjør meg glad og fyller meg med nysgjerrighet. Det skjedde også en gang vi var på et lite tokt i Danmark for ikke så lenge siden.
På vei fra Skagen til Aalborg, i behagelig fart og ingen andre planer enn å bare være på vei, åpenbarer det seg plutselig noe av det jeg elsker mest – et bruktmarked! Beskjeden fra meg som passasjer til Tore som sjåfør om å stoppe kom litt sent, så det ble en skrensende ankomst foran antikkmarkedet litt utenfor Skagen. Innehaveren med snekkerbukse, stor mage og pipe var likevel helt uberørt og ønsket oss hjertelig velkommen lige inn.
Reol etter reol med det ene etter det andre rare..og så plutselig dukker isbøtten opp. Jeg fikk flashback til jeg vet ikke hva, for ingen i familien har noen gang hatt en isbøtte som denne. Men den ble min der og da, og gleder meg litt hver gang jeg ser den hjemme. Fortsatt er det et mysterium hvorfor jeg fikk så intens tenning på akkurat den isbøtten. Noen som har noe lignende og en historie som følger med? Send meg en e-post da vel, til kine@ideadesign.no.
Hvordan lages egentlig glass?
Glass lages av sand, kalk og aske. Kalk tilsettes for å gi glasset bedre holdbarhet. Aske fungerer som smeltemiddel, slik at en ikke trenger så høy varme for å smelte råvarene. I middelalderen ble soda brukt som smeltemiddel i Søreuropa, i Nordeuropa brukte man pottaske. Soda er aske av Barilla, en sjøplante som vokser i middelhavsområdet. Pottaske er aske av skogsplanter.
Når råvarene varmes opp til mellom 500°C og 1500°C får man en flytende glassmasse som kan munnblåses og formes.
Med blåseteknikken blåses luft inn i glassmassen gjennom et langt hult rør og glassmesteren former massen til drikkeglass, karafler, flasker osv. En tur til Glasshytta på Hadeland Glassverk kan være en fin ting å ta seg til en fridag.
De ferdige produktene blir sakte nedkjølt i en kjøleovn. Slik unngår man at glasset får indre spenninger, og produktene blir mer holdbare.
Klart eller farget
Klart eller ”fargeløst” glass var idealet for middelalderens glassprodusenter. I nordeuropeisk glassproduksjon fikk glassene et grønnskjær. Det kom av jernforurensning av råstoffene som ble brukt.
Når en ønsket å lage helt klare glass uten farge tilsatte man mangan eller brunstein som gir en rødfarge. Den røde fargen nøytraliserte den grønne fargen og en sto igjen med et klarere glass. I Søreuropa hadde man tilgang på renere råvarer, og slik kunne man lage helt klare glass uten tilsetting av fargestoff. Blått glass fikk man ved å tilsette kobolt.
Norsk glass fra Nøstetangen, Hurdal og Gjøvik
Det første glassverket i Norge ble etablert etter initiativ fra regjeringen i København. Nøstetangen startet i 1741 på Hokksund, med glassarbeidere fra Tyskland. Fra 1756 ble det også ansatt engelske glassblåsere. Det norske glasset ble naturlig nok en kombinasjon av tysk og engelsk glasskunst: store pokaler med sliping og gravering med inspirasjon fra Tyskland og vinglass med spiraler fra England. Den høye kunstneriske kvaliteten på mange av Nøstetangens produkter var i stor grad gravøren Heinrich Gottlieb Köhlers fortjeneste.
Fra Nøstetangen ble produksjon og glassarbeidere i 1770-årene overflyttet til Hurdal. Da Hurdal sluttet å produsere drikkeglass i 1808, ble Gjøvik Værk grunnlagt som et privat tiltak. Produksjonen endret seg i takt med moten, men det er likevel ikke alltid mulig å skjelne mellom disse tre glassverkene.
Det er massevis av gamle norske glass rundt om på markeder og auksjonshus, og det er fascinerende historier de byr på. Kan anbefale å følge litt med, for plutselig dukker det opp en liten skatt, som den grønne vasen med de litt rare ballene på, som viste seg å være en gammel Lalique vase fra 30-årene, se nestsiste bilde.
God lørdag!
