Dagens brev er et brev jeg har hatt i tankene lenge, dels fordi jeg synes hun fortjener omtale. Og rett og slett for den hun er og hva hun betyr for meg, og oss. Men også fordi hun nettopp var med oss på den eventyrlige reisen til Italia, og er øyet bak alle de fine bildene vi har bygget opp. En ressurs og kapasitet jeg etterhvert setter enormt stor pris på, og kan ikke se for meg hvordan livet mitt skulle se ut uten. Og fordi Heidi spiller på så mange strenger at jeg synes historien om henne er gøy å fortelle! Hun er nemlig langt mer enn bare fotograf!
Fra å la seg ledes av sommerfugler, til å danse med sjøløver, til fast rolle som klovn på sirkus og derfra til korte skjørt og høye spark på Moulin Rouge i Paris – det er Heidi Kierulf Lorck jeg snakker om, vår egen helt spesielle fotograf som med sitt fine øye knipser alle bilder i miljø og på location for oss.
Jeg gleder meg over å komme litt tettere inn på en av de viktigste personene i det vi driver, og en som har vært med helt fra den spede begynnelse som klesmerke i 2015.
Det begynte i 2015 da jeg nettopp hadde åpnet butikk i Bygdøy Allé og var i gang med nettside. Jeg trengte bilder men var ikke så kjent med fotografer på den tiden. Jeg scrollet rundt for å finne bilder jeg likte og derfra videre til fotografene bak bildene. Jeg bråstoppet da jeg så et bilde av to jenter jeg kjente fra før av. Bildet hadde noe ved seg som traff meg og som jeg ikke visste at jeg så etter før jeg faktisk så det. Det var et sort hvitt foto med en mykhet og et lys som tiltalte meg. Jeg ringte jentene og de formidlet Heidi med glede.
Heidi ble oppringt og vi møttes en dag på Huk for å gjøre en test fotografering. Siden da har vi hengt sammen på hver eneste shoot av plaggene i miljø på location her og der.
Heidi spiller på flere strenger
Heidi feiret avsluttet skolegang i 1996 og rykket videre til Ballettakademiet i Oslo, eller Bårdar som det nå heter. Heidi følte helt fra hun var liten at det var danser hun skulle være når hun ble stor. Hun hørte til Ballettakademiet i tre år og opplevde blant annet å være en del av en tropp som ble sendt ned til Balkan for å danse og underholde norske NATO soldater i forbindelse med konflikten i Kosovo. Hun ser tilbake på det som noe av det rareste i karrieren som danser.
Mot slutten av tiden på Ballettakademiet ble hun gjennom bekjente på akademiet med bånd inn mot scenene i Paris, oppfordret til å søke audition på Moulin Rouge. Heidi er ikke sen om å kaste seg rundt og tok oppfordringen på strak arm, eller på tåspiss om du vil.. På audition danset hun seg inn i dommernes hjerter, men de svarte med å si at hun egentlig var litt for kort. Kvikke Heidi svarte kontant på tiltale at «I promise to grow». Opptaket var i boks og Paris var plutselig Heidis nye adresse for noen år.
I hele 6 år var hun tilknyttet Moulin Rouge, og i 3 av dem hadde hun fast plass i troppen som antagelig hadde de korteste skjørtene og de høyeste sparkene i mils omkrets. Tilfeldigvis hadde filmen med samme navn premiere på samme tid som Heidi fikk fast plass på Moulin Rouge. Det var et heldig sammentreff fordi filmen skulle promoteres rundt om i verden, noe som siden viste seg å ha stor effekt også på scenen. Heidi var en del av troppen som skulle reise rundt i verden 1-2 uker av gangen og promotere. Det var nesten ikke et sted de ikke opptrådte, så historiene og fortellingene til Heidi kan mange ganger vare til langt ut i de små nattetimer.
Som med det meste, hadde også Heidis engasjement for Moulin Rouge en slutt, og et halvt års tid ble tilbrakt i Estoril i Portugal, nærmere bestemt på Casino Estoril, før hun endelig satte kurs mot gamlelandet og diverse oppdrag innen varieté og musikk evenementer. Men hjertet henne svar fortsatt i Paris.
Tilbake i Paris byttet hun scenen ut med sagflis i sirkusmanesjen, med fast plass i dansetroppen på Cirque d´Hiver. Nå er ikke dette et omstreifende sirkus hvor aktørene bor i husvogner, nei dette er et verdig teater med fast adresse og egen stor scene. Her hadde Heidi diverse roller i danseensemble som solist utkledd som joker og med tåsspissko i et Mozart nummer. Med i noen av disse numrene var det sjøløver og en svart panter. Hun var veldig fascinert av den svarte panteren, men også litt redd.
En pause i dansingen i 2003/04 brakte henne hjem til Oslo hvor hun traff en ung kjekk kar ved navn Thomas. Det slo gnist og innen året etter hadde Heidi pakket seg ut av Paris og flyttet hjem og sammen med Thomas. De giftet seg i 2006, og fikk første barn i 2007 og nr to i 2011.
Heidi bytter hatt
Med utdannelse innen dans og mange år i diverse besetninger med opptredener på scener rundt om i verden, ble det etter mange år behov for å trappe ned. En dansekarriere varer ikke livet ut, men fascinasjonen for dansen, scenen og menneskene var intakt, så hvorfor ikke fortsette å henge med, men nå som fotograf? Heidi skrev seg inn på Bilder Nordic School of Photography i Oslo, og begav seg dermed ut på nye oppdagelser med kamera som verktøy. Tilhørigheten til dansen og scenen i Paris hang i og endte i en serie fotografier hvor hun dokumenterte dansere på Moulin Rouge. For et par år siden avholdt hun fotoutstillingen Brought Back Cabaret med serien Love U Girl i Paris med alle fotografiene fra Moulin Rouge. De solgte ut alle sammen på et blunk.
Siden da har Heidi lagt til flere kategorier i sitt virke som fotograf, og briljerer med glans etter vårt skjønn.
Men hennes nære forhold til kropp og anatomi, ble liksom ikke helt tilfredsstilt bare gjennom kameralinsen nå som danseskoene var lagt på hylla. Hun kastet seg derfor ut i enda en utdannelse, nå som operasjonssykepleier. På den måten fikk hun anledning til å jobbe med kropper fra alle vinkler. Dette vil jeg vel kunne si oppsummerer Heidi som den allsidig og mangefasetterte personen Heidi er. En klok dame med beina på bakken, og alltid med et lunt glimt på lur.
Heidi er av den sjeldne sorten, som tar ting på strak arm, sier aldri nei til en utfordring og betrakter hver ny dag som et hav av muligheter.
I dyp respekt og takknemlighet Heidi, takk for at du er med på laget.
God lørdag!
25.juni 2022
