×

Enkel luksus på Helgøya

For noen uker siden hadde søsteren min og jeg booket oss inn på sommerfjøset på Hovelsrud. Vi skulle endelig på en etterlengtede utflukt sammen, bare vi to søstrene sisters. Samme dag delte Marianne (fru Hovelsrud for de som ikke enda har fått gleden av å møte dette rivjernet av et kvinnemenneske) en artikkel fra Aftenposten 20.08.22 skrevet av Axel Munthe-Kaas Hærland, en ung freelance journalist som danser med pennen og legger ikke skjul på sin kjærlighet til biene. Og på Helgøya er det mange av dem! Saken bør søkes opp og leses, og stedene bør besøkes. Det var en fryd å lese. For Aftenpostens abonnenter kan den leses her. Han sier det så riktig, og jeg tillater meg å sitere ham: «Kortreist mat, romantiske gårdsovernattinger og historiske hager». Det er virkelig Helgøya oppsummert med tre små setninger.

Sommerfjøset på Hovelsrud

Sommerfjøset stappfullt av sjarm både foran og bak skyvedørene

Sommerfjøset er et unikt overnattingssted helt for seg selv i strandkanten på Helgøya i Mjøsa. Det forsiktig restaurerte huset er omgitt av et bølgende åkerlandskap og Mjøsa. Huset er av den enkle sorten, uten strøm og vann. Men du får en velkomstkurv ved ankomst som inneholder en flaske rent vann, en termos med varmt vann, et par nedbrytbare tallerkner, trebestikk og et par servietter. Og plastglass. Og dette ble vi også informert om, så ingen store overraskelser på oss. Vi hadde preppet oss for dette og valgte kreps for anledningen.

Et unikt overnattingssted helt for seg selv i strandkanten på Helgøya i Mjøsa

Vi kom frem i 17 tiden en lørdag ettermiddag etter jobb, solen skinte, kornet i åkrene glødet, duften av moden frukt hang over oss i det vi åpnet grinden inn til vårt lille paradis. Både Anniken og jeg har opplevd mye fint i alle klasser. Men dette fikk pulsen litt ekstra opp.

Helt nede i vannkanten med nydelig utsikt over mot den andre siden av Mjøsa, med en liten strand og to stoler. Det er bare så uendelig fint. Så naturlig og så ekte. Så enkelt og samtidig så gedigent. Vi hopper og spretter litt rundt i ren begeistring og bestemmer oss for å teste et aftenbad i ferskvann. Litt rart for oss som er saltvannskrabber fra fødselen av. Men det var deilig og friskt!

Vi satte oss på trammen foran fjøset og lot oss soltørke mens vi nøt utsikten, og kjente på å bare være der og da med hvert vårt glass hvitvin og speidet utover. Som ellers på Helgøya, så går ting sakte og man har liksom ingen hast med noe.

Unikt i sitt slag

Dette lille fjøset er noe helt for seg selv. Ikke bare på grunn av beliggenheten og utførelsen, men fordi det ikke har hverken strøm eller vann, så man blir liksom tvunget til å leve litt annerledes. Både Anniken og jeg kan dette fra før av takket være diverse overnattinger på en enkel hytte uten strøm og vann i Nordmarka, og vi setter pris på at all komforten vi ellers vasser rundt i, en stakket stund plutselig ikke er der. Og Marianne, den gode vertinne hun er, informerer om forholdene, så ingen gjest hos henne burde være overrasket over utstyret, eller den deilige mangelen på sådan. Det er da bare å planlegge, og om vi ikke ville ha kreps for eksempel, kunne vi fint ha tatt med kjøtt og grillet på grillen som følger med livet i fjøset.

Stearinlys i dusinvis ligger i en boks på bordet inne, og kvelden kan bli så lang den bare vil, for stemning er det så det holder. Vi skjønner godt at dette stedet er en yndet destinasjon for turtelduer og andre i parringsfasen for å si det sånn. Men det funket veldig bra å være to søstre på tur også.

Deilig seng laget av paller, det er for øvrig også sofakroken i den andre enden. Vindu på hver side av rommet gjorde at vi fikk utesveis inne, for det blåste deilig innsjøluft fra Mjøsa noen meter utenfor.

Og så, et høydepunkt uten like; frokosten dagen etter. Avtalt til kl 09.00 og presis kl 09.00 trillet Hovelsruds firehjuling med St Bernhardhunden Bella på slep, og inn porten ruslet Marianne med en kurv fylt til randen av hjemmelagde varer. Her manglet ingenting, og vi hadde ingen hast med å få frokosten unna. Det var morgenstunden sin det!

Å få levert mat på døren er jo ikke så eksotisk lenger, men å få det levert på trammen av husfrua sjøl, og som altid , iført en av våre skjorter, ja det er en hyggelig start på dagen!

Kort summert er det viktigste er på plass for et perfekt opphold; en sofakrok i én ende, et spisebord midt i rommet og en deilig seng i den andre enden. Det er skyvedører på begge sider av husets langvegger som åpner opp for at naturen flytter inn, eller vi flytter ut i naturen. Ut mot vannet, bak skyvedørene har Marianne latt detaljer fra fjøsdriften bli værende, og sjarmfaktoren blir ikke lavere av den grunn. Sommerfjøset kan bookes gjennom Airbnb og en natt her kan anbefales på det varmeste. Og kanskje til og med to, for det er masse å ta seg til på øya. Jeg henviser igjen til unge Munthe-Kaas Hærlands artikkel i Aftenposten, som foreslår hyggelige syssler som skulle få tiden til å gå, kanskje ikke i full fart, men i sneglefart eller den farten man selv vil. Og er ikke dette noe av poenget ved en utflukt, at man gjør noe annet enn det man ellers gjør?

Før vi forlot denne perlen ved Mjøsa, fikk vi med oss en liten vandring i hagen oppe ved hovedhuset, og fikk med oss hver vår favn av mangold, svartkål og salvie.

Anniken i paradis!

Og en liten tur innom gårdsbutikken hvor vi selvsagt fylte opp med Hovelsrudkylling og andre av gårdens varer. I tillegg snublet vi over noe som har gitt undertegnede overraskelser på flere plan. Mer om dette en annen lørdag, under tittelen En tidsreise i matkultur.

God lørdag!

2022 © Idea Design AS