– fra pensjonat til hotell i særklasseMange ganger har jeg ønsket at det fantes steder rett utenfor byen der jeg bor, hvor jeg kan sjekke inn for en helg med ett eneste formål – å bare slappe av. Være der, gå tur, sitte i en hyggelig stue, se og lytte til en knitrende peis, lese, få servert deilig mat, sove i gode senger med godt sengetøy, ta i bruk et baderom med deilige håndklær og behagelige produkter. Litt som et hjem borte hjemmefra. Ikke for hotellaktig, ikke for servilt, men hjemlig på noe vis.For noen uker siden ble jeg bedt om å ta to dager vekk fra jobb. Vi skulle ut av byen, vekk fra plikter og åpne opp for andre inntrykk og impulser enn vanlig.Etterhvert som vi kjørte, skjønte jeg at vi skulle til Engø. Et sted jeg bare hadde hørt masse om, og kjenner til av mange grunner men hadde aldri besøkt før nå. I ettertid vet jeg nå at det jeg har savnet, finnes. Og det ligger 1,5 time unna der jeg bor!
Et idealistisk eventyr
Helt fra den spede begynnelse utviklet pensjonatet seg langsomt til noe annerledes og mer. Engø Gård har i årenes løp hatt mange eiere, og dagens eiendom er et resultat av flere delinger. I 1835 ble den og flere Tjøme-gårder overtatt av Treschow, og deretter solgt videre. Den daværende eier, Torbjørn Larsson, bygget hovedbygningen i 1845. Grunnleggeren av pensjonatvirksomheten, Frithjof Pihl, kom i 1924 og innså etter noen år at han ikke ville klare å få gårdsdriften til å lønne seg.Besøk av slekt og venner i ferietiden begynte tidlig, allerede i 1924, etter gjesteboken fra tiden å dømme.Første gjest utenfra kom etter å ha spurt noen i en familie som ferierte fast på Engø om de visste om et sted som tok imot sommergjester. Spørsmålet ble positivt besvart og slik kom Guldborg Dancke i 1927/28 til Engø Gård. Hun og familien ble faste badegjester og flyttet i 1933 inn i en hytte som Frithjof bygget til dem.Det var Frithjofs søster Daisy som tok hånd om sommergjestene og drev utleien, mens Frithjof drev gården og var altmuligmann.Tiden gikk og venner av venner fra inn- og utland besøkte Engø Gård og leide de omkringliggende hyttene. De møttes til middag i spisestuebygningen og hadde ellers omgang med hverandre og inviterte gjester. Husmødre og døtre i nabolaget ble engasjert som betjening i sesongen. Langsomt fikk sommerpensjonatet en form og en stil med et visst preg av eksklusivitet. Naturen og omgivelsene fungerte som trekkplaster, og glade sommergjester sørget for at ordet spredte seg. Men det var slitsomt.Stedet ble nedlagt i 1961 og få, om noen, trodde at stedet noen gang igjen skulle drives som pensjonat. Etter nesten 40 år gjenoppstår Engø Gård med tydelige grunntrekk i Frithjof Pihls ånd som følge av tilfeldigheter, slik det alltid har gjort akkurat her. Familien Felling Andersen hadde leiet «Knausen», en av hyttene på Engø, frem til 1974. Da måtte de dessverre ut fordi stedet var solgt. Året etter, i 1975, dukket «Kroken», enda en av hyttene der, opp for salg, og det skulle vise seg å bli en ny begynnelse på Engø Gård med hotell- og restaurantvirksomhet. Uten at det var den opprinnelige planen deres, men noe ved stedet må ha kallet frem i dem at det var nettopp det de skulle drive det som videre.
Et sted å puste
Resten er historie og Engø Gård består som et sjeldent sted å trekke seg tilbake til, et sted å nyte, et sted å la seg lede, ut i natur, inn i skog, til havs eller inn i stuene for å lese og høre knitring fra peisene. Det råder en ro over stedet. Betjeningen oppfattes ikke som servile ansatte, men som vennlige likesinnede som gjør sitt ytterste på uanstrengte måter for å få gjestene til å føle seg vel. Det er en vennskapelig tone på Engø, avslappet og behagelig. Man kan lett føle seg hjemme.Flere som ønsker seg et par dager i et hjem borte hjemmefra? Engø Gård tar imot gjester frem til jul og åpner igjen 26. mars´21.God lørdag Del på FacebookDel på e-post
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert på nye kolleksjoner og historier fra gateplan. Du mottar 10% rabatt på ditt neste kjøp i nettbutikken som takk for følget.