I 2007 fikk Tone Beckman en workshop med Morten Krogvold i julegave. Det ble et vendepunkt. Arbeidet med fotografi er blitt hennes uttrykksrom – det hun gjør, hennes nødvendige lidenskap!
«For meg er ikke målet med å fotografere å vise frem bilder. Det er å omdanne virtuelle bilder og inntrykk i mitt eget hode til noe konkret – ved hjelp av kameraet. Det er den kreative prosessen, planleggingen, forberedelsene og selvfølgelig spenningen i forbindelse med arbeidet som er det interessante».
Den forløsende faktor fant Tone i Roma i 2011. Da hennes tantes historie kom frem i form av bilder, lukt og følelser. Tanten studerte musikk i Roma, og var på mange måter en fremmed fugl i familien – og Tones store fascinasjon.
«I Italia oppdaget jeg at det var mulig å vinne fremmede kvinners umiddelbare fortrolighet, noe som ga meg mulighet til å fotografere i deres private og personlige omgivelser. Det har blitt flere møter og gode refleksjoner».
Tone er interessert i individet, med eller uten maske. Hun tiltrekkes særlig av å arbeide med kvinner og deres portrett – alt de skjuler.
«Mitt uttrykk er primært sort-hvitt, men de siste årene har jeg jobbet parallelt med farger, og har også kombinert de to. Det gir meg et videre uttrykksrom og mulighet til å fortelle historier på flere plan, gjennom mennesker jeg møter og steder jeg oppsøker»-
«Det er som et ekko, en klangbunn jeg kan identifisere meg med»
Tone S. Beckman
Hvert fotografi er et møte
«Nåtiden har knapphet på møter av enhver form. Jeg er sulten på Italia. Jeg er sulten på å reise. Jeg er sulten på igjen å kunne fylle opp skrinet mitt; det jeg kan åpne, plukke ut ett og ett minne, det være seg hva som helst, kanskje aller helst overgangen mellom natt og dag når lyset er som vakrest..»
Godt er det likevel å ha et ”minneskrin” med redskap for å kunne arbeide videre.
«I mitt tilfelle med bilder, med elementer fra dette skrinet som grunntone. Det gir meg mulighet til å gjenskape noe av koloritten, følelsen av slitte vegger, lukten av landsbyen eller storbyen, strukturene, estetikken, følelsen og synet av de vakre tekstilene, linjene, atmosfæren og ikke minst lydene i gaterommet; Italias musikk».
«Jeg har disse notene eller denne skalaen med meg når jeg lager fotografier, i Italia eller det være seg hvor som helst. Jeg søker en stemning som resonnerer, som kanskje for noen kan være gjenkjennelig, som gir lyst til å utforske, dykke ned i egen brønn og tenke over de store spørsmålene, eller bare å være».
Alltid på leting etter et ansikt, en bevegelse
«I prosjektet Corpus in Corpus lar jeg portrett flytte inn i miljøer, ofte preget av tidens tann, en fusjon mellom fantasi, drøm og virkelighet i håp om å skape et stemningsrom. På denne måten holder jeg meg våken.”
I dag er Italia en virkelighet med mange sorger og sørgende. Landet vil heles og gro som gjennom et langt italiensk måltid med omtanke for hverandre og for det man spiser og drikker. Bak kameraet, utenfor tid og sted, i min egen verden, som om pesten aldri var kommet..
Jeg håper at om ikke lenge er dette virkelighet, forflyttet til Italia som har alt.. og som alltid byr på seg selv i rikt monn.
Etterord
Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å ha noen av Tones bilder på veggene i den nye butikken. Rå teglsten fascinerer ikke bare oss. Jeg svarte at nei, det kunne jeg ikke tenke meg fordi vi ønsker å rendyrke vårt egen konsept og gi all fokus til egne produkter. Men jeg inviterte Tone til å presentere fotografiene for meg, for kanskje kunne vi vise dem på en annen måte.
Dagens lørdagsbrev er i dag ommøblert til galleri som skildrer savnet etter Italia sett med Tones øyne. Jeg er ydmyk over at hun ønsket å la vårt univers romme hennes magiske uttrykk. Jeg tar det som et kompliment.
Ønsker en god og sanselig lørdag
Intererssert i mer? tone.beckman@me.com
