Jeg får ofte spørsmål om Firenze, og ofte handler det om hvor man bør spise. Jeg har en del forslag, men ett av de beste er alltid Cibrèo. Men Cibrèo er ikke bare et sted, det er en opplevelse, og det er heller ikke bare ett sted, det er en liten samling perfekte kuraterte steder som hvert og ett får smaksløker og ganer til å danse.
Ikke alle kjenner Cibrèo, og ikke alle kjenner Firenze. Men om en tur dit står på ønskelisten, anbefaler jeg varmt et eller to besøk på Cibrèo. Her får du en liten innføring i ett av de mest ikoniske og omtalte matkonseptene i Toscana.
Restauranten
Det startet tidlig på 80-tallet med Cibrèo Caffé, så utvidet han, dvs Fabio Picchi som døde for et par år siden og en hel bydel sørget, med en litt mer high end Ristorante Cibrèo. På baksiden av denne restauranten, inn det som en gang var kjøkkeninngangen, opprettet Fabio et konsept han kalte Cibrèo per i poveri (Cibrèo for de fattige). I dag er det inngangen til kjøkkenet.
Hit kom mange av de lokale som ikke nødvendigvis var fattige, men de elsket å få noe til en god pris, for her serverte han restene fra restauranten på andre siden av kjøkkenet. Det var ingen meny, kun det kjøkkenet kunne avse basert på besøket på den andre siden. Husets vin ble raust skjenket i kjøkkenglass og alle var happy for å spise seg god og mett til en brøkdel av prisen gjesten inne på restauranten måtte leve med! Da jeg var student i Firenze tidlig på 90 tallet, var det hit vi gikk flere ganger i uken. Det kostet nesten ingenting og alltid møtte vi noen vi kjente. Spontant og deilig.
Den lokale hangout´en
I dag består hans lille imperium av den opprinnelige cafféen, Cibrèo Caffè, hvor de fleste jeg kjenner stikker innom og tar sin lille frokost, og kommer gjerne tilbake til lunch og litt senere til en aperitivo, før de kaster seg over nabolagets små trattoriaer, eller bare går litt til venstre.
Teateret
For der, diagonalt over gaten ligger Teatro del Sale; et gammelt teater som nå er restaurant/event venue numero uno i Firenze. Kokkene hans, som nesten teller et helt fotballag, kan sees gjennom en glassvegg som skiller kjøkkenet fra spiseområdet. Vi ser at de bruker hele kroppen, ikke bare til å snakke med men også når de lager mat. Det er hyl og skrik, dans og fekting med armer, sleiver og grytelokk. Her serveres middag kl 19.30, og nåde den som ikke møter presis, og her er vi litt inne på en velkjent kjerneproblematikk i Italia. De er kronisk forsinket og vil liksom ikke forholde seg til et tidspunkt. Men de som besøker Teatro del Sale med jevne mellomrom, vet at på Teatro del Sale serveres maten presis, så hit kommer gjestene i en eneste stor flokk inn inngangen mer eller mindre presis kl 19.30.
Rettene som i tur og orden serveres, og annonseres høylydt av kokkene gjennom et vindu i glassveggen, er himmelske. Rett og slett himmelske. All forfengelighet og usedvanlige innslag fra sjefen sjøl blir fort glemt, og man går over i nytelsesmodus. Så lenge det varer, for med en gang maten er fortært, og avsluttet med dessert og kaffe, ryddes salen for bord og det gjøres klart til underholdning.
Det kan være alt fra den nå avdøde Fabio Picchis ikke mindre eksentriske kone, Maria Cassi, som underholder med sang og musikk, eller det kan plutselig dukke opp en poet som leser egne dikt, eller man kan være så heldig å bli lyttende til nydelig spansk gitar eller en gryende operastjerne som tilfeldigvis har fått scenen for seg selv en kveld. Som så ofte ellers i Italia, kan alt skje, og bra blir det uansett. Og språk ingen hindring folkens, for på italiensk foregår så mye av kommunikasjonen med armer og bein at essensen blir videreformidlet uten store problemer.
Asiatisk inspirert
Nestsiste skudd på Cibrèo-stammen holder til i de gamle lokalene på baksiden av kjøkkenet til Ristorante Cibrèo, og har fått navnet Ciblèo og er et fusion konsept hvor han gir Toscana kjøkkenet et litt overraskende innslag av asiatisk!
Dette lille spisestedet er stappfullt hver dag og det oser av eksotiske dufter. Noen vil kanskje si at det han gjør med tradisjonelle ravioli med ricotta og spinat for eksempel, er som å banne i kirken, men igjen, regler er til for å brytes og i Fabio Picchi´s univers brytes de daglig.
Cibrèo in città
Aller siste skudd på stammen, er en svært så fargerikt og vesentlig mer flashy filial inne i centro storico, dvs inne i selve bykjernen, nærmere bestemt, på Hotel Helvetia & Bristol, side om side med hard core shopping og dermed et helt annet klientel enn vi er vant til. Egentlig et fullstendig ikke så opplagt samarbeid da de to i og for seg representerer to helt forskjellige kulturer. Cibrèo litt bohemsk og rufsete men med utsøkte retter på menyen, og Helvetia & Bristol med polerte flater og i øvre sjikt av high end, kan man vel si.
Men, Cibrèo inne i byen innfrir på alle plan, og jeg anbefaler den varmt. Veldig interessant å se hvordan to så forskjellige typer kan fungere så godt sammen. Og menyen er heldigvis den samme engen man går her eller der.
Vel møtt til steder hvor det å være gjest, fort blir en fest.
God lørdag!
