Boller med krem – en moderne vri

Fastelavnsboller med krem har en relativt moderne opprinnelse i Norge, men selve tradisjonen med å spise fete, næringsrike bakverk før fasten går langt tilbake i tid.

Fastelavn markerer inngangen til fastetiden, som i katolske land var en periode med avholdenhet fra rike matvarer som kjøtt, melk og egg. Derfor var fastelavn en tid for å spise seg god og mett på nettopp disse ingrediensene før den 40 dager lange fasten begynte. Dette resulterte i fete retter og bakverk, og i mange europeiske land finnes varianter av fastelavnsbakst – som de svenske semlene, danske fastelavnsboller (ofte med marsipan eller syltetøy) og tyske Berlinerboller.

I Norge var fastelavnsfeiringen særlig utbredt før reformasjonen (da landet var katolsk), men etter reformasjonen på 1500-tallet mistet selve fasten sin betydning. Likevel holdt skikken med å spise godt før fasteperioden seg, særlig i bondesamfunnet. Folk koste seg med fet og næringsrik mat som flesk, grøt og hvetebakst. Hvetemel var dyrt og forbeholdt spesielle anledninger, så boller ble et festmåltid.

På begynnelsen av 1900-tallet var hveteboller allerede en kjent tradisjon i Norge, men det var først etter inspirasjon fra Sverige at boller med krem ble vanlige her. De svenske semlene – hulete hveteboller fylt med mandelmasse og pisket krem – var populære i Sverige, og deres påvirkning på norske konditorier førte til at fastelavnsbollene utviklet seg til det vi kjenner i dag: luftige boller fylt med pisket krem, ofte med syltetøy eller vaniljekrem.

Etter hvert ble denne varianten den dominerende fastelavnsskikken i Norge, sannsynligvis fordi den både var enkel å lage og utrolig god. I dag er fastelavnsboller en fast tradisjon første søndag før fasten, og vi ser stadig nye varianter, med sjokolade, marsipan og andre spennende fyll.

Så selv om den norske fastelavnsbollen med krem ikke har en hundrevis av år lang historie, har den vokst frem som en naturlig del av feiringen, inspirert av europeiske tradisjoner og vår kjærlighet til søt og luftig bakst.

Oppskrift på fastelavnsboller med krem ( ca 12 stk)

Ingredienser til deigen:
500 g hvetemel
100 g sukker
1 ts kardemomme
1/2 ts salt
25 g fersk gjær (eller 1 pose tørrgjær)
3 dl romtemperert H-melk
75 g smør, romtemperert, i terninger
1 egg

Fyll:
3 dl kremfløte
2 ss sukker
1 ts vaniljesukker
syltetøy etter ønske

Topping:
melis

Slik går du frem:
1. Lag deigen
– bland hvetemel, sukker, kardemomme og salt i en stor bolle
– smuldre gjæren i melken (eller bland tørrgjær i melblandingen)
tilsett melk og egg i melblandingen, elt til deigen er smidig, 5-10 minutter
– til sett smøret litt etter litt mens du elter videre i 5 minutter. Deigen skal være glatt og elastisk.
– dekk bollen med plast og et klede på toppen, gjerne på rist over varm vann, og la heve i 1-1,5 time eller til dobbelt størrelse

2. Form bollene
– ha deigen over på melet underlag og del den i 12 emner
– trill til runde boller og legg dem på stekebrett med bakepapir
– dekk til med klede og etterhev i 30-45 minutter

3. Stek bollene:
– forvam ovnen til 200°C på varmluft
– pensle med litt sammenpisket egg for en gylden overflate (valgfritt, jeg dropper dette)
– stek midt i ovnen til de er gyldne og gjennomstekte, alt fra 6-10 minutter, men følg med!

4. Lag fyllet:
– pisk kremfløte sammen med sukke rog vaniljesukker til luftig krem, stop før det blir smør 😉

5. Sett sammen bollene:
– del bollene i to
– smør et lag syltetøy (hvis du har lyst) på bunnen
– fordel pisket krem oppå og fordel med skje eller sprøytepose
– legg topp av bollen på uten å klemme for hardt og dryss melis på toppen

Varm sjokolade eller kakao har ikke en like sterk tilknytning til fastelavn som bollene, men det er likevel en naturlig del av feiringen for mange. Fastelavn markerer inngangen til fastetiden, og tradisjonelt sett var dette en tid for å spise og drikke godt før perioden med forsakelse begynte.

Varm sjokolade eller kakao passer perfekt sammen med søte boller, spesielt på en kald vinterdag. I tillegg har kakao historisk vært en luksuriøs og nærende drikk, noe som gjør den godt egnet til en festdag før faste.

I noen kulturer, som i Danmark og Sverige, har varm sjokolade vært en del av vinterlige sammenkomster, noe som har gjort den til et naturlig tilbehør til fastelavn. For mange er det rett og slett en koselig tradisjon å nyte en kopp kakao sammen med fastelavnsbollene.

Et tips til god kakao er å bruke skikkelig god sjokolade, gjerne raspe den i koppen før du heller over oppvarmet H-melk (ikke kokt, da får du snerk i koppen)

Fastelavnssøndag er søndag 2 mars folkens 🙂