Bolgheri er for meg ensbetydende med kvalitet, kultur og lange tradisjoner. Dette er en del av Toscana som skiller seg ut fra resten. Det er som en egen liten stat midt i alt annen kaos. I Bolgheri er det orden og ryddig, og hjemsted til Italias aller beste viner og deres gårder.
En times tid syd for Pisa, og en times tid nord for Grosseto, ligger Bolgheri tilbaketrukket som en egen liten majestet. Den 5 km lange alléen opp til Bolgheri, Viale dei Cipressi, må være den mest fotograferte allé i Italia, og gjør at det nesten blir litt spennende å nærme seg den bittelille byen som egentlig ikke er annet enn en liten middelalderborg med nydelige sjarmerende små hus innenfor. Og mye deilig vin! Innenfor bymuren ligger også en av de fineste interiørbutikker jeg kjenner, Villa Toscana. Rett innenfor inngangen til byen på venstre side. Ingen nettside ei heller nettbutikk (heldiggriser) men vel verdt et besøk hvis inspirasjon til hus og hjem får humøret opp.
Hvorfor Bolgheri
Hva skal man hit å gjøre tro? Svaret er enkelt. Er man glad i sjøen, kan man gjerne holde til i Bolgheri på en av de mange gårdene som tilbyr rom eller små leiligheter, for etter at badingen opphører ønsker man jo å trekke seg tilbake, og da er det mye hyggeligre opp i lia enn nede ved vannet i dette området. Og skulle man dermot bry seg litt ekstra om vin, vil jeg si at Bolgheri fort blir et sted du vil ønske å slå deg ned for godt!
Fokus på vin
Området rundt Bolgheri og Castagneto Carducci, naboåsene til Bolgheri, er hjemsted til Italias beste viner. Her dyrkes det frem druer som skiller seg ut fra den tradisjonelle Sangiovese druen som ellers regjerere i hele dette området, Maremma inkludert. 2/3 av druene er Sangiovese. Lenger syd, i Maremma, har de også Morellino, mens i Bolgheri området har de ønsket noe mer, og som resultat, eksperimentert og innlemmet Cabernet Franc og Syrah druene.
Faktisk var disse områdene, særlig i lavlandet, dekket av sump, inntil Mussolini i 1930 besluttet å drenere og legge til rette for oppdyrket mark, noe Italia siden antagelig ikke har angret på.
Over grensen etter råd
Å dyrke vin i tidligere sumpland er intet nytt. Det har de drevet med f eks i Medoc i Bordeaux, som ble drenert av Hollendere på 1600 tallet og er i dag hjemsted for noen av verdens beste druer.
På midten av 1900 tallet er det visse krefter i Bolgheri som så med nysgjerrig blikk mot Bordeaux vinene, og det ble studert ned i detalj hvorfor vinene derfra var så spesielle. Var det klimaet? Druene? Jordsmonnet? Eller var det noe helt annet? En mann ved navn Mario Incisa som for italienske vinkjennere assosieres med Supertuscan vinens opphav, reiste til sine venner i Bordeaux området, til Chateau Mouton Rotschild no less, og lærte av de beste der.
Tilbake til Bolgheri hadde han med seg idéen som skulle bli Italias vinrenessanse, men han trengte en tekniker med seg på lag. Han ringte sin inngiftede Antinori-fetter og ba om å få låne deres vintekniker Giacomo Tachis. Antinori stilte Tachis til disposisjon og en ny epoke var i gang.
Mario Incisa startet tilrettelegging av vindyrking etter egne regler. Han anla vinrankene sine 400 meter over havet, mot øst og 15 km unna sandholdig jord fra Tyrrenhavet. Dette var nytt og litt uhørt, men Mario var sta og mente at dette var nødvendig for å dyrke frem spektakulære viner. Som tenkt så gjort, og begrepet Supertoscan var født. 1972 er året da Tignanello ble et faktum, den første Supertuscan vinen. Etterhvert fulgte Sassicaia og Ornellaia. Alle sammen resultat av Mario og hans gode venner i Bordeaux, veldig kort fortalt.
Tenuta Guado al Tasso, Bolgheri
Min favoritt vinfamilie, Antinori-familien som har holdt det gående siden 1188 med 26. generasjonn bak spakene den dag i dag, har selvfølgelig en av gårdene sine i Bolgheri; Tenuta Guado al Tasso. Her produseres to av mine absolutte røde favoritter, Il Bruciato og Guado al Tasso, og min ene hvite favoritt; Vermentino. På Guado al Tasso kan vi både smake viner og nyte dem til utsøkte måltider inne på Osteria del Tasso. Familien legger vekt på at vin er livsstil og et besøk her gir et lite innblikk i hvordan detaljer vektlegges og kvalitet settes høyere enn mye annet.
De som virkelig skjønner seg på vin, vil kanskje kalle meg en novise og få lyst til å si at det finnes mange andre som leverer like godt og kanksje enda bedre? Men jeg har forelsket meg i Antinori, ikke bare på grunn av deilige viner. Men på grunn av en utsøkt estetisk sans, et sjeldent øye for detaljer og en enda mer sjelden helhetlig tanke bak hver eneste krik og krok vi får innblikk på de forskjellige gårdene.
Mer om Antinori ved en senere anledning.
God lørdag!
