×

Tallerken besettelse

Da vi for et par måneder siden var en dag og en natt i København, var ett av målene for turen å besøke en leverandør, men også å lete etter en helt spesiell tallerkenserie av dansk opphav.

Å faktisk finne serien hadde jeg liten tro på ettersom jeg har søkt og søkt på allverdens nettsider og auksjonshus i mange år, men i hvert fall å finne ut litt mer om den, stod høyt på ønskelisten. Tallerknene jeg er besatt av og har spist fra hele mitt liv ble opprinnelig innkjøpt av min oldemor Dagny.

Hvis jeg var en tallerken, ville jeg vært denne..

Jeg har alltid hørt at de er fra Royal Copenhagen og at det var Dagny som skaffet dem. Ingen i familien har tenkt noe videre på dem, de har liksom alltid bare vært der og vi har alle tatt dem for gitt. Noe de fleste av oss sikkert gjør, vi tar med oss videre det som har vært uten å vie det så mye hverken omtanke eller nysgjerrighet. Men jeg og mitt vitebegjær må videre, tingenes opphav fascinerer meg, så her måtte det graves litt nedover i lagene. Og København var riktig adresse.

Den som spør får svar

Egentlig på vei til noe helt annet fikk jeg øye på et antikvariat. Vi stoppet selvfølgelig og jeg forsvant ned de to trappene til Peter Nielsen´s lille oase fra svundne tider. På spørsmål om det var noe spesielt jeg var ute etter, kunne jeg like gjerne spurt ham hvor mye tid han hadde. For jeg har som regel en del på hjertet rundt dette termaet. Jeg gikk for kortversjonen og sa at jeg var ute etter to ting. Det ene var deler til ett av de andre servisene jeg er sånn passe besatt av, Tranquebar, og det andre måtte jeg forklare meg frem til ved å gjenfortelle dekoren og stempelet bak, for at han skulle få en idé om hva jeg mente. Jeg sa at jeg trodde de var fra Royal Copenhagen, for det hadde jeg jo alltid hørt.

En A, noen bølger, noen numre og en signatur.. endelig fikk jeg svar!

Herr Nielsen, litt rød i kinnene og sikkert opptatt av at jeg snart skulle gå, gjettet seg til hva jeg snakket om, og trakk frem en bok om Aluminia Fajance 1862-1969. For meg var det som å se lyset! For i denne boken var alt det fineste (eller i hvert fall noe av det fineste) jeg visste både avbildet og forklart. Jeg kunne nesten ikke stå stille i ren begeistring.

Hva fant jeg så ut?

Dette betyr at mye av det jeg alltid har trodd var Royal Copenhagen, faktisk har vært Aluminia produksjoner. Flora Danica f eks, ikke at jeg selv har det, men jeg kjenner flere som har det, omtaler det utelukkende som Royal Copenhagen. Men det er bare ett av mønstrene Chr. Joachim tok med seg inn i sammenslåingen med Royal Copenhagen. Tranquebar likedan.

Seriene Asters og frugter og Tranquebar fra Aluminiatiden før sammenslåingene

Dette forklarer mye for meg som alltid har undret meg over hvorfor stemplene på Tranquebar har vært så forskjellige. Noen har bare den karakteristiske A´en til Aluminia, og andre har en A med de tre bølgene over. Bølgene symboliserer Danmarks tre store indre farvann: Øresund, Storebælt og Lillebælt. Nå skjønner jeg alt og det gjør godt i en skrott født 100 år for sent!

Stempelet på baksiden av oldermors tallerkener forteller meg at de er i en av Chr. Joachim´s serier; no. 732 Asters og frugter fra perioden 1902-1914. I tillegg til dekorasjons- og serienummer er de typiske tre bølgene til Royal Copenhagen, og så A´en da. Som jeg liksom aldri helt har forstått. Ei heller vært nysgjerrig på. Inntil nylig da.

Serie no. 732 Asters og frugter fra perioden 1902-1914.

Antikvaren hadde ikke bare gitt svar på en masse spørsmål, han hadde åpnet et helt nytt kapittel. Kapittelet heter Chr. Joachim og bringer med seg innsikt om en person med et uendelig register av dekorer. Her hjemme er en ny samling i gang.

Aluminia produksjoner fra tiden Chr. Joachim ledet an og satte sitt preg på den flerfargede kunstfajansen i Danmark.

Chr. Joachim

Hans Christian Joakim Petersen (1870-1943) omdøpte seg selv til Christian Joachim i 1911. Han var maler og hadde i årene 1887-95 utdannet seg ved Kunstakademiet i København. I 1893 debuterte han på Charlottenborg, og i 1890 årene utførte han sammen med Georg Jensen, en del keramiske eksperimenter og arbeider på keramikkfabrikken P.Ipsens Enke. Resultatene av eksperimentene og samarbeidet for øvrig ble stilt ut på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Art Nouveau slo ut i full blomst under utstillingen, og Joachim samlet inntrykk og lot seg inspirere, noe som skulle prege hans arbeider i årene som fulgte.

Livets vei var ikke enkel for Joachim. Som 6 åring mistet han sin høyre arm i en trafikkulykke, men han kompenserte og lærte seg å bruke sin venstre arm så godt at den ble en fullgod erstatning.

Selv om Joachim tidlig i livet hadde pådratt seg et alvorlig handicap, var han i stand til å ta utdannelse som skulle komme ham til nytte på Aluminia. Han søkte seg til fabrikken på egenhånd og ble ansatt i 1901. 10 år senere ble han kunstnerisk leder for fajansefabrikken, i 1918 ble han underdirektør og i 1922 ble han kunstnerisk direktør for både Aluminia og Den kgl. Porcelainsfabrik, senere Royal Copenhagen.

Joachim var toneangivende på Aluminia i perioden 1906-1926. Han tegnet et stort antall former og dekorer, og det skulle bli ham som videreutviklet og stod for utbredelsen av den flerfarvede kunstfajansen. Med Chr. Joachim ble to helt nye kunstfajansegenre født; Tranquebar og Eremitage. Tranquebar er fortsatt i produksjon hipp hurra for den er en av de seriene jeg elsker å ha rundt meg. Kunstfajansen til Joachim sies å være noe av det mest representative og utsøkte i sin egenart i dansk fajansekunsts historie.

Kunstindustriens oppblomstring i Europa

Utviklingen av av keramiske produksjoner falt sammen med industrialismes gjennombrudd, og kanskje også litt takket være enkedronning Juliane Marie (1729-1796) hvis europeiske kontakter bidro til en forståelse av at en kombinasjon av kunnskap og bruk av lokale råvarer ville forbedre lokale levekår.

Juliane så seg lei av tinntallerkner og bratte med seg kultiverte vaner fra Europa

Som mange andre europeiske monarker støttet hun forskning innen naturvitenskap. Det var ikke lenger teologi, men vitenskap som ville forbedre livet på jorden, derav hennes interesse for mineralogi og råvarer for porselenproduksjon. Måten befolkningene skulle spise og sitte til bords ble brått endret. I stedet for å spise fra et felles grøtfat eller tinntallerkner, ble det plutselig mulig å gå til anskaffelse av spiseserviser i fajanse da dette ble tilgjengelig og langt billigere enn porselen.

Og igjen sitter vi, med eller uten serviser vi føler er en del av historien, litt klokere på en sær interesse, og erkjenner at det er en tid for alt og at livet som regel går videre.

God lørdag!

2021 © Idea Design AS