Jeg elsker det meste av ting som ble laget for lenge siden, jeg elsker at de fortsatt er, at de fortsetter å glede og finner seg til rette i nye tider. Jeg fascineres av det uttrykket ting gjerne får når de har levet lenge – patina. Patina er et ord som får meg til å skjerpe sansene og rette meg opp i ryggen, for i møte med patina står jeg ansikt til ansikt med noe som er mye eldre enn meg selv, noe som har overlevd og klart seg fordi noen har tatt godt vare på det. Tingene jeg snakker om er gjerne uerstattelige ting, så det gjelder å omgås dem med respekt og varsomhet. En del av de tingene jeg sikter til, skal kanskje helst brukes til pynt eller henges på en vegg, men det er ekstra gøy å ta dem i varsom bruk.
Jeg er vanligvis ikke glad i blanke flater, men elsker å se gamle tallerkner hvor glasuren fortsatt har noe av glansen intakt. Og skulle det i tillegg finnes litt krakkelering her og der, er begeistringen bare enda større. Min lidenskap for glasert keramikk, norsk eller europeisk, er lett å spore i kommunikasjonen vår. Den dukker opp i ny og ne her i lørdagsepistlene mine, og i vintage kategorien i nettbutikken vår som snart skal vekkes til live igjen. Om noen skulle lure på hvorfor kategorien har vært borte en stund, er det rett og slett fordi tilgangen på funn har vært lav, eller ikke bare lav, men nesten fraværende med reiseforbud og bevegelseshemming i lang tid. Men når markeder stenges, åpnes nye kanaler, det gjelder da bare å finne dem. Og den som leter, finner.
Magiske penselstrøk
I det siste er en av mine nye oppdagelser en av Norges kvinnelige keramikk dekoratører. Ikke keramikere som Raghild Hvalstad og Lilly Scheel som stod for hele prosessen fra leire til ferdig dekorert gods.
Mitt siste funn er Elsa Grimsrud. I løpet av min interesse for keramikk gjennom 40 år, har jeg altså ikke snublet over henne før nå. Det sier antagelig mer om min snevre viten om faget enn om hennes bravur. Og når jeg forsøker å lese meg klok på henne, er det skammelig lite å finne. Men noe fant jeg.
Elsa er født Ødvin, i 1905 i Stavanger og giftet seg med Ragnar Grimsrud. Han var fra Drammen og utdannet seg til keramiker og formgiver ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i perioden 1924-25. Etter endte studier flyttet han til Minnesund hvor han drev eget verksted. I 1928 ble han ansatt ved keramikkavdelingen i Graveren Teglverk i Sandnes, og der traff han Elsa, den første dekormaleren ved fabrikken, og han kurtiserte henne inntil hun sa ja til å gifte seg med ham. Elsa arbeidet på Graveren i perioden 1928—1946 bortsett fra en kort periode midt på 1930-tallet.
Hennes mest kjente dekor er fiskermotivene. Disse ble veldig populære og solgte godt. Utgangspunktet skal ha vært oppgaven med å designe gaven fra Sandnes kommune til kronprinsbryllupet i 1929. Motivene ble brukt på svært mange forskjellige gjenstander som middags-serviser, kaffeserviser, fruktfat, krus, boller og vaser. Den håndmalte dekoren kan ha forandret seg over tid, ettersom det opp gjennom årene var flere dekoratører som jobbet med den.
Om settet med fiskermotivet av Elsa Ø. Grimsrud, skriver Norsk tidende i 1936: «… dette settet var dessutan prydd med handmålingar, små vakre fiskarmotiv som var ulike på kvart stykke av stellet. Dei har dekoratøren vore heppen med. Her var det laga noko tiltalande og sernorsk og kunstnerisk, som har alle sjanser til å få verande verd.».
Elsa lever videre
For veldig kort tid siden besøkte vi en låve i nærheten av Gjøvik som annonserte en større samling norsk keramikk. En samler var gått bort og hans datter skulle flytte, og funn gjennom et langt liv skulle bytte hender. På vei til Gjøvik følte jeg meg som et lite barn tidlig en julaften morgen, så spent! Vi fikk vite at både Maihaugen og andre relevante jegere allerede hadde vært innom, så de aller gjeveste verkene var nok borte da vi kom, men vi fikk da fylt opp bilen, og resultatet skal snart vises når vi innlemmer skatter fra en annne tid i den nye butikken vår. Det er jo dette jeg har gledet meg til så lenge nå, å ha plass nok til å romme alt som får hjertet til å gjøre noen ekstra hopp.
Om noen har noe å dele om Elsa Grimsrud, er det bare å dele. Jeg er alltid glad for å vite mer: kine@ideadesign.no
God lørdag!
