Nei, det er ikke Caroline´s deilige produkter det skal handle om, selv om de fortjener omtale i tide og utide, for hva kan de egentlig ikke brukes til? Når vi vasker badekar og dusj splitter pine naken med Vidunderkrem, så tenker i hvertfall vi at Caroline har knukket en kode.
Men altså, til dagens epistel og til runde deilige oransje frukter som fyller oss med oppkvikkende vitaminer – appelsinen!
Spis en appelsin, og du har dekket dagsbehovet for vitamin C, du har tilført kroppen folat, og i tillegg har noen kloke mennesker funnet ut at lukten av en appelsin kan ha en terapeutisk virkning. Så neste gang du skreller en appelsin, ikke bare spis den, men lukt også. Men det kanskje ikke alle vet, er at vitamin C hjelper kroppen å produsere kollagen, noe som igjen bl.a. gir oss sunn hud og friskt tannkjøtt.
Et annet gunstig næringsstoff i appelsin, er vitamin B12, bedre kjent som folat. Folat hjelper kroppen til å lage nye celler, er viktig for produksjon av røde blodlegmer og generelt til å styrke immunforsvaret. I tillegg inneholder appelsin kalium og magnesium som er viktige i forhold til hjerte- og karfunksjonen. Med andre ord; det er bare å fråtse i appelsiner.
Visste du at appelsinen var det ultimate tegn på velstand?
Selv om frukten var velkjent i Europa i lang tid og hadde blitt dyrket i sør-Europa siden 1500-tallet, var det først på 1800-tallet at appelsinen ble dyrket og distribuert i større skala. Da den først ble solgt i Norge var appelsinen en luksusvare – den var mulig å få tak i, men den var svært dyr.
De første annonsene for appelsiner i norske aviser dukket opp omtrent på 1820-tallet. Ti år senere ble 12-åringen Herman Hansen, senere kjent som «Appelsin-Herman», en kjent karakter i Christianias gater, der han løp frem og tilbake mellom skipene på kaia og de mer velstående forstedene og solgte appelsiner, iført hvite hansker for å understreke eksklusiviteten til varen han solgte.
Julen varer helt til påske
Tidligere fikk vi bare appelsiner når det var sesong for middelhavsappelsinene. De kom ved juletider og var å få kjøpt til litt over påske. Sånn sett varte julen helt til påske. Da var imidlertid sortene som kom rundt påsketider ofte de søteste og beste. Det er kanskje derfor høydepunktet for appelsiner forbindes med påsken, selv om vi i dag får kjøpt søte og gode appelsiner hele året.
Appelsinen er en av verdens viktigste trefrukter. Over en tredel av appelsinproduksjonen går til juicefremstilling. Appelsiner produseres over store deler av verden, og vi har import fra mange land til forskjellige tider av året. Brasil er verdens største sitrusproduserende land, men i Norge har vi størst import fra Spania, og dessverre ikke Italia som undertegnede helst ville ha foretrukket.
Tradisjonen med appelsiner i påsken har lange røtter hos oss. Vi har hatt import i over 100 år nå, men det var først etter krigen at det ble en viss fart i forbruket.
Siciliansk appelsin og reddikksalat med fennikel
Første gang oppdaget på uterestauranten på Hotel Savoy på Piazza Repubblica i Firenze, og siden en favoritt når og hvis jeg befinner meg akkurat der rundt lunch tider.
4 pers
2 fennikkel
5 appelsiner (blodappelsiner kan med hell brukes)
1 bunt reddiker
Olivenolje (ikke fra super´n vær så snill. Kvalitet koster, også i olivenoljebransjen)
Salt og pepper
Bruk en matmandolin eller en sylskarp kniv som kan skjære så tynt som mulig, og skjær fennikel , 4 av appelsinene og reddikene i skiver.
Legg dem på et fat og bland.
Ha på litt salt og pepper, og hell saften av den siste appelsinen over, og avslutt med å dryppe rikelig med olivenolje over, og bland.
Dette er noe av det beste jeg vet, og jeg spiser gjerne en stor porsjon til middag og avslutter med litt pecorino og pære. Mange kjenner ikke dette som dessert. Bli kjent, det er en verdig avslutning på en god middag.
Om sistnevnte ikke allerede er smakt, er det bare å glede seg. Men be om halvlagret eller fersk pecorino, helst fra Toscana og enda mer gjerne fra Pienza. Den vitebegjærlige kan lese mer om pecorino her men vit at forfatteren ikke vektlegger Pienza pecorinoen i noen særlig grad, men lar den helt enkelt inngå i den toskanske varianten, noe jeg mener er helt feil. Pecorino fra Pienza er noe helt for seg selv. Av spesialbutikker i mitt område, er det bare Gutta på Haugen som faktisk har forstått seg på Pecorino. Der fant jeg fersk fra Toscana (ikke fra Pienza selv om Pienza er midt i Toscana, men det er ok så lenge det er den ferske varianten vi snakker om) og halvlagret fra Pienza faktisk. Lykken var dermed komplett for min del.
Ja ja, da har jeg latt meg lede ut og inn av relevant stoff i forhold til det som var den opprinnelige tanke, nemlig appelsinen. Men sånn er livet – at vi gjerne lar oss ledes hen eller rives med. En liten refleksjon på tampen går nemlig ut på at mye av det som i livet har åpenbart seg de gangene jeg ikke hadde planlagt det eller de gangene jeg minst ventet det, har vist seg å være verdifullt påfyll med på reisen videre. Et signal kanskje om ikke å låse seg for rigid til en plan, man ha et par bakdører på gløtt.. Jeg leste en gang don´t plan life, plan to be surprised. Fin liten sak å huske på.
God lørdag!
