Det er tid for pelargonier og da assosierer jeg meg selv over grensen til Sverige og her er noen teorier om hvorfor:
Da jeg var liten og ble lest for, var det bøkene til Elsa Beskow og Carl Larsson som gjaldt, og i interiørene deres var det alltid pelargonier i vinduskarmene. Mormor hadde dessuten alltid pelargonier både ute og inne, så det var på noe vis umulig å ikke betrakte arten som en del av livet.
Videre kan det ha å gjøre med at den svenske systematikeren Carl von Linné også bidro med en betydelig innsats for botanikken, kanskje den store innsatsen faktisk. Nesten samtlige botaniske begreper går tilbake til Carl von Linné. Planen hans var opprinnelig å bli lege, og mens han studerte medisin i Lund i Sverige, utførte han diverse botaniske studier og foreleste i botanikk på si. Når vi igjen kan bevege oss friere kan kanskje et besøk i hagen hans, Linneträdgården, være en fin ting?
Vi nordmenn var ikke alene om å omgi oss med denne romantiske planten. Pelargonier prydet «alle» hjem, i Sverige som i Norge og resten av Europa i siste halvdel av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Røde og struttende sto de bak hvite blondegardiner. De fantes forresten også i hvitt og rosa. Eller de var sart hvitrosa, som den såkalte Mårbackapelargoniaen, oppkalt etter Selma Lagerlöfs hjem i Värmland. I alle lag av befolkningen hadde man pelargonia. Den kostet jo ingenting — det var bare å knipe en stikling og putte den i jorden. Kanskje i en blikkboks pyntet med litt kreppapir. Den slo uansett rot.
Litt bakgrunn
Pelargoniaen stammer fra det sørlige Afrika, der de innfødte brukte den i folkemedisinen. Planten tilhører storkenebbfamilien, på latin Geraniaceae, en familie som teller tusenvis av arter, blant annet flere som finnes i vår hjemlige flora. Sjømenn og oppdagelsesreisende tok med seg frø og planter til Europa på 1600-tallet. Botanikere var fascinert av denne planten på grunn av kanelduften, som kunne kjennes om kvelden og natten. Over hundre år senere kom pelargoniaen til Skandinavia, der den til å begynne med i hovedsak ble dyrket i slottshager og urtehager. Hos söta bror i Sverige tok interessen for å dyrke pelargonia av for fullt rundt 1830. Flere varianter ble dyrket frem, med navn som Hvit rosentopp og Mårbacka. Folk var ville etter planten. De arrangerte pelargoniakonkurranser og kjempet om hvem som hadde flest, vakrest og mest uvanlige pelargonia. Det ble gitt ut tykke bøker om planten. I avisene kunne man daglig se annonser fra folk som solgte spesielle eksemplarer. Andre annonserte at de hadde ledig plass i orangeriet for overvintring av planter.
Symbolet på vår
Når jeg vet at det ikke lenger er tæle i jorda og nattfrosten har sluppet taket, er det gledeligste jeg gjør, sammen med mor som også er bitt av pelargonia-basillen, å plante årets samling på hytta. Vi henter frem urner og potter, børster av jordrester fra i fjor, og glir inn i vår- og sommermodus. Vi glemmer alt om ergonomi og står med bøyd rygg og rumpa i været til alle potter og kar er fylt med dyp røde struttende pelargonier. Vi snakker noen ganger om at kanskje vi skulle bytte sort i år, kanskje vi skulle prøve noe annet? Men det blir med snakket, for vi lander hvert enenste år på mørkerøde Carlos pelargonier.
Tidligere i livet sverget jeg til de lyserosa variantene, Dronning Ingrid eller Mårbacka. Jeg lærte etterhvert at Mårbacka var mer hardfør enn Dronning Ingrid, Mårbacka tåler f eks mye regn uten at blomstene råtner. Husk å fjerne blomster som er visnet, for da stimuleres ny knopopesetting.
Da er det altså dags, og våren er her. Nå gjelder det å leve langsomt så denne vakre tiden av året ikke forsvinner for oss. En gammel nabo hadde et litt pessimistisk syn på de første vårtegnene – han sa at da at ja ja nå er høsten snart her. Det er ikke tilfelle hos Dyhre Gartneri , der lever de i nuet med de til enhver tid aktuelle planter, blomster og urter. Og de har en imponerende samling pelargonier og stiklinger! De som besøker oss i butikken fremover kan ta del i vår botaniske hang-up inspirert av et besøk nettopp, på Dyhre Gartneri.
God lørdag og en inderlig deilig vår!
