En rett fra Campania der sitronene henger lavt slik eplene gjør her hjemme i nord! I Italia dreier rettene alltid om hvilke råvarer som naturlig hører sesongene til. Sitronene finner vi typisk på markedene fra januar til mai, litt avhengig av hvor i Italia vi snakker. Norge importerer sitroner fra Spania også, bare så ingen tror at vi aldri fremmer noe annet land enn Italia. Men er det ingen som kan få til å dyrke sitroner her hjemme? Noen må da ha forsøkt? Hvis noen kjenner noen, så si gjerne fra! Vi blir alltid nysgjerrige når vi graver oss ned i saker om ting som interesserer oss.
Tilbake til saken
Dette trenger du:
400 g linguine
2 sitroner
2-3 fedd finhakket hvitløk (kan utelates)
150-200 ml rømme
50 g parmesan
1 håndfull fersk bladpersille (optional)
50 g smør
Peperoncino / tørkede chiliflak
Salt & pepper
Olivenolje
Og sånn gjør du:
Riv av skallet/skallet av sitronene, pass på å ikke rive helt ned så det hvite laget følger med. Du skal ende opp med en god spiseskje revet sitronskall, kanskje litt til, alt etter hvor mye smak av sitron du liker. Vi bruker gjerne to spiseskjeer.
Skjær så sitronene i to (de skal brukes litt senere)
Kok opp en kjele med vann til pastaen. Ideelt å bruke pastakjele med innvendig dørslag som du bare løfter opp av vannet, og ned igjen når du skal fukte pastaen på nytt. Her er tips til gode pastakjeler.
Den jeg har er fra Alessi og en gave fra ett av mine vennepar i Italia, helt tilbake til studietiden på tidlig 90-tallet. Gryten er like fin i dag, men jeg finner den ikke på nett lenger, så da ville jeg satt penga mine på den som er lenket til over, fra Bakern & Kokken. Når man først begynner å benytte denne typen kjele til pasta, blir det nesten umulig å gå over til noe annet. Mye enklere å ta vare på kokevannet som er så viktig, så du slipper å ødelegge retten med smør eller olje i vannet.
Tilsett to halve sitroner i vannet og skvis sitronsaften fra den andre sitronen ned i vannet.
Når vannet koker opp tar du ut sitronene og tilsetter salt, la det koke opp igjen og tilsett pastaen.
I mellomtiden varmer du opp olivenolje og smør i en stekepanne, gjerne en som er litt dyp for du skal gjøre hele retten ferdig i pannen til slutt, inkludert pastaen. Fres hvitløken til gylden og ha i sitronskall (hold av et par klyper til senere) og la det surre bare noen få øyeblikk, til du begynner å lukte sitronen. Tilsett deretter 2-3 hele peperoncino´er, knus dem med fingrene (og ikke gni deg i øynene med det første etterpå, det svir)
Tilsett så rømmen i pannen, rør godt og tilsett revet parmesan (hold av et par klyper til pynt senere), en klype salt og kvernet pepper. Bland godt. La blandingen koke litt, og slå av varmen.
Tilsett et sjenerøst dryss finhakket persille og bland.
Når pastaen er nesten kokt, tilsett en halv øse av pastakokevannet i sausen og rør det inn. Spar litt mer av pastakokevannet og tøm deretter pastaen og ha den over i pannen med sausen. Bland godt og smak til med pepper etter ønske.
Bland godt, la pastaen trekke til seg smakene fra sausen, tilsett litt mer pastakokevann hvis sausen er for tykk.
Server umiddelbart, drysset med litt mer revet sitronskall, hakket persille og revet parmesan for synets skyld.
Fun facts:
Al dente er et begrep som betegner konsistensen på pasta som er kokt til den er fast, men ikke hard. Uttrykket brukes også for grønnsaker. Pasta al dente skal være kokt så lenge at den er myk nok til å spises, men fast nok til å gi litt motstand når den tygges. Dette anses å være den «korrekte» måten å koke pasta på.
Hvorfor akkurat linguine? Kan jeg bruke annen type pasta også?
Linguine er litt flatere enn spaghetti, og gir dermed litt mer flate for sausen å feste seg til.
Linguine tilhører pasta lunga familien. Det vil si lang pasta. Den er lagd av mel og vann og egner seg best til tomatsauser og sauser basert på olivenolje, som f eks sugo al limone. Som en pekepinn skal alle ingrediensene i sausen følge med den lange pastaen når den snurres med en gaffel. Bruk litt brytebrød eller flatbrød til å hjelpe på snurringen, tenk at det er gøy å ikke benytte kniv. Se for deg at du er i Italia og se rundt deg. Ser du noen som bruker kniv til pasta?
Uansett, jeg håper pastaen smaker like godt som den gjorde her! Og gi gjerne beskjed om du lager den selv og si hva du synes.
