×

Italiensk renessanses fødested

En veldig og nær kjær venn i Firenze sa en gang at for å forstå kunst må du kunne din Bibel. Ung og umoden som jeg den gang var, hoppet jeg over Bibelen (dette var i 1990, jeg var 23 år gammel og ikke så opptatt av å studere Bibelen akkurat) men ble tilbudt å få være til stede de gangene hun foreleste for Harvard studenter som oppholdt seg 3 måneder i Firenze i forbindelse med et Master program i Fine Arts. Jeg fikk være med på én betingelse – å holde meg helt i ro, ute av syne og med ørene på stilk. Jeg elsker henne den dag i dag for at hun la til rette for helt unike opplevelser som har hatt betydning for meg i all tid siden.

Medicifamiliens slektstre. Bakgrunnen viser familiens innflytelse i regionen. Til venstre utsikt over Firenze. Til høyre et møte mellom frie kunstnere rundt fontenen. Rett bak treet skildres hæren til familien Medici .


Kunsten i Firenze skylder mye til Medici-familien, store beskyttere av kunst og moderne tenkere. Men her er en fascinerende ting: de er også blant arkitektene bak den moderne økonomien. Medici´ene var de største bankfolkene i sin tid, og Medici-banken var pionerer for avgjørende aspekter ved moderne finans. De grunnla banksystemet slik vi kjenner det i dag.

Botticellis “Adoration of the Magi”, bestilt av familien Medici selvfølgelig, viser Cosimo de Medici som vasker føttene til Jesusbarnet. Til venstre med hesten står Lorenzo Il Magnifico og helt til høyre, selvportrett av Botticelli. Noen mener at maleriet like godt kunne hete «The Adoration of the Medici Family».

Medici-familien var den mektigste familien i renessansens Firenze. Det ville de da også gjerne vise i bildene de bestilte av datidens dyktigste malere. Også familiens gjester fikk plass i maleriene.

«Han er som en konge i Firenze. Han har hverken posisjonen eller tittelen, men i realiteten er han konge. Han går beskjedent kledd og har bare med seg en tjener. Likevel har han den suverene makt.» Dette skriver pave Pius 2. etter sitt besøk hos Cosimo Medici i 1459.

Makt uten posisjon

Medici-villaen Cafaggiolo var familiens Mugello-hjem, som ligger nær dagens Barberino di Mugello, halvveis mellom Firenze og Bologna. De var altså ikke en av de opprinnelige adelsfamiliene fra Firenze, noe som kan forklare forholdene rundt de fiendtlige relasjonene som vokste frem etter at de tok all makt i Firenze og alle nærliggende områder.

Firenze hadde lenge vært styrt som en republikk. Likevel ble Medici-familien – selv uten formelle maktposisjoner – den ledende i renessansens Firenze. Medici´ene kom fra landområdene utenfor Firenze, i Mugello, og Giovanni (1360-1429) var den som la grunnen for det hele. Det var han som arbeidet seg opp til å bli en av tidens store bankierer. Da sønnen, Cosimo il Vecchio (den gamle) overtok konsernet ved farens død, vokste makten ytterligere.

Om Cosimo (1389-1464) ikke hadde formelle politiske verv, brukte han sin økonomiske virksomhet som bankier til å tilegne seg stadig større uformell makt. Han fikk ting til å skje ved å bruke penger som pressmiddel. Andre rike familier la ham for hat og fikk ham sågar utvist fra Firenze i 1433. Cosimo dro til «fienden» Venezia og truet med å flytte banken sin dit. Men Firenze var avhengig av pengene hans. Han ble tryglet om å komme tilbake, vendte hjem i triumf og ble byens ukronede konge! Utad ønsket han likevel å vise beskjedenhet. Villaen han bygget i perioden 1444-64 var ikke prangende, for sånn ønsket han å fremstå – som en nøktern mann som ikke ønsket å frembringe misunnelse og grådighet hos andre. Han sa at misunnelse er ugress som ikke må vannes. Derfor ble Brunelleschis første utkast til villaen forkastet fordi de var for overdådige. Michelozzo di Bartolommeo (1396-1472) fikk oppdraget og fortsatte som familiens foretrukne arkitekt på mange av Medici familiens prosjekter.

Cappella dei Magi

Cosimos palass heter idag Palazzo Medici Riccardi. Etter at Medici-familien var blitt hertuger, og flyttet videre, først til Palazzo Vecchio (rådhuset i dag) og deretter til Palazzo Pitti, ble villaen i 1540 kjøpt av familien Riccardi som senere sto for ombygginger. Men ett rom er på det nærmeste intakt: Medicis private kapell. Veggmaleriene som ble laget av Benozzo Gozzoli i 1459-60, forestiller De hellige tre kongers reise, derav navnet Cappella dei Magi.

Maleriene som går over tre vegger, viser De hellige tre konger som kommer fra Jerusalem til Betlehem. De har med seg et stort følge der vi gjenkjenner flere av Firenzes borgere, samt maleren Gozzoli selv. Dessuten bærer hovedpersonene trekkene til medlemmer av Medici-familien og deres allierte.

Motivets bakgrunn

Allerede fra 1390 hadde man i Firenze feiret Hellige tre kongers fest med et stort opptog fra San Marco klosteret til Baptisteriet ved il Duomo. Opptoget gikk langs Via Larga (i dag Via Cavour) akkurat der Medici-villaen lå. Opptoget utviklet seg etterhvert til å bli en ren «Cosimo de´Medici familiefest», en manifestasjon av Medici-familien, der de selv spilte rollene som de tre vise menn osv. Hele byen var på bena for å beskue det fargerike opptoget.

Cappella dei Magi, østveggen:prosesjonen ledes av Lorenzo il Magnifico, etterfulgt av hans far Piero o farfaren Cosimo den Eldre på eselet. Med andre ord, de Hellige Tre Konger for anlendingen fremstilt som Medici´enes overhoder selv.

I Gozzolis kapellfresker er heller ingenting spart på. Cosimo selv er riktignok enkelt kledd og rir ydmykt på et esel. Men han sammeligner seg faktisk med Jesus slik Jesus red inn i Jerusalem! Andre hovedpersoner er imidlertid flott kledt med gull og brokade. Og Cosimos sønnesønn, den senere Lorenzo il Magnifico sitter på en hvit hest som den yngste av de tre kongene. Han er her 10 år og langt vakrere enn han skulle bli som voksen.

Cosimo hadde vært en stor forretningsmann. Sønnen Piero (1416-69) førte det videre, men hans sønn igjen, Lorenzo il Magnifico (1449-92) var et ødeland i pengesaker. Livsførselen ble stadig mer adelig. Han levde på et gods utenfor byen. Formuen minket. Familien måtte bli fyrstelige «på alvor». Derfor måtte de få en pave i familien. Etter italiensk lov kunne da pavens familie kalle seg principe, fyrste. Lorenzo fikk utnevnt sin sønn Giovanni (1475-1521) til kardinal allerede som tiåring. Pave ble han først i 1513 under navnet Leo den tiende. Medici var endelig blitt en adelsfamilie som kunne gifte seg inn i Europas fyrstefamilier. Det gjorde de også. Medicier giftet seg med Henrik II av Frankrike, Joanna av Østerrike, Eleonora av Toledo, Henrik 4. av Frankrike, Charles 1. av England og Philip 4. av Spania. Cosimo-grenen dør ut, en sidegren av familien ble hertuger og senere storhertuger av Toscana. I 1743 dør Anna Maria Lodovica, den siste Medici, som testamenterte sin eiendom til Firenzes folk.

Anna Maria Lodovica de´Medici (1667-1743) sammen med ektemannen, hertugen av Neuburg

Datidens influensere

Medici-familien bestilte en mengde av det vi idag kaller kunst: utsmykninger, malerier, skulpturer osv. Viktigst er likevel måten de brukte sin posisjon på ved å la malere bo hos seg. Der pleiet de omgang med tidens filosofer og diktere. De fikk en langt bredere horisont enn de som håndverkere (som de dengang var) fikk i sin gamle laugstilknytning. Arkitekten og humanisten Alberti skriver i sin bok om maleriet fra 1436 at en maler både måtte ha matematiske og humanistiske kunnskaper ved siden av den håndverksmessige dyktighet. Tanken om et akademi var dermed kommet på trykk. Et akademi i Firenze ble grunnlagt 1563 som Europas eldste; Accademia delle Belle Arti.

Accademia di Belle Arti, kunstakadmemiet i Firenze, grunnlagt av
Cosimo I de’ Medici i 1563, under påvirkning av Giorgio Vasari, Michelangelo og Benvenuto Callini.

Kunst og kultur

Renessansen og humanismen er uløselig knyttet til Firenze. Byen anses i kunsthistorien som stedet der Romerriket og de gamle grekeres kunstidealer for alvor ble gjenoppdaget og videreutviklet. Mange av renessansens betydeligste representanter levde og virket her, blant andre Michelangelo, Leonardo Da Vinci, Giotto og Dante. Firenze hadde på denne tiden også betydning for utvikling av politisk tenkning, særlig uttrykt i Machiavellis arbeider. Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overdådige kunstsamlingene som de rike handelsslektene skaffet seg, finnes den dag i dag stort sett bevart i byens mange museer, villaer og kirker. For de skjønnhetssøkende kunstnerne under Romantikken spilte byen og området rundt Toscana en viktig rolle. Mange av romantikkens betydeligste kunstnere besøkte Firenze og lot seg bevege av byens nærmest endeløse mengde av det de anså som eksempler på klassisk skjønnhet og perfeksjon.

Vår venninne Kristine Hardeberg som nylig delte sine kunsthistorier hos oss i butikken, sier om Firenze at byen er som et intenst kjærlighetsforhold på si, ett som aldri går over. Jeg føyer meg inn i rekkene hennes og sier meg enig. Firenze er en kjærlighet som aldri slukker, og en uendelig kilde til oppdagelser, historier, skjønnhet og undring.

Og kan ikke forstås uten et lite kapittel om familien Medici, datidens aller største influensere. Alt vi ser og opplever i Firenze, har på en eller annen måte, sitt opphav fra en Medici.

God lørdag!

Hovedbilde i dagens innlegg: La Primavera av Sandro Botticelli, malt i 1480 årene. Bildet er 314 cm bredt og 203 cm høyt. Bildet henger i Uffizi museet.


2022 © Idea Design AS