Trendy betyr moderne. Ordet brukes om noe(n) som er opptatt av trender og gjeldende smaksretninger. Men vi konkluderer med at trendy eller moderne er veldig individuelt. Kines mormor f eks kledde seg i samme stil hele sitt voksne liv. Hun var mer opptatt av kvalitet, at plaggene satt godt og at de skulle vare lenge. Kines mormor, Astri, var født i 1913, og er Kines store forbilde i det meste, også i måten man kler seg.
Så på spørsmål om vi følger moten, så er svaret klart og tydelig nei. Vi følger mye heller våre egne og våre kunders ønsker og behov. Og vi er helt okey med å ikke være trendy. Vi vet at mange av de som kommer til oss, kommer fordi de ønsker noe som sitter bra, er i høy kvalitet og gjerne kan gå i arv! Gleden over å finne et skjørt eller et par bukser som bringer frem minner om en mormor de hadde kjær, eller noe annet de med glede husker fra en annen tid, er større enn behovet for å henge med og ligne alle andre.
Ansvarlighet og verdisyn er trendy
Men på verdisyn og ansvarlighet, mener vi selv i hvertfall, at vi absolutt er veldig trendy! Og vi har faktisk vært det helt fra starten for snart ti år siden, men uten egentlig å være klar over at modellen vi den gang var tvunget til å velge, mange år senere skulle vise seg å være the only way to go. Da vi satte i gang produksjon av klær, var volumene så små at vi måtte forhold oss til det som allerede eksisterte av stoffrester og ruller med bare noen få meter stoff. Det var først etter noen år at vi kunne bestille mengder som lå innenfor tekstilindustriens minimum for å bestille (alt fra 280 – 350 meter pr farge f eks).
Vi har dermed drevet en sirkulær verdikjede i mange år uten egentlig å være det bevisst. Tvert i mot, så mimrer Kine tilbake og minnes at hun ikke helt likte å snakke om at mange av plaggene hun fikk sydd opp, var sydd opp i andres rester. Det hørtes liksom ikke så kult ut. I dag er det noe av det kuleste hun vet — å bruke opp det som allerede er laget. Yoohoo!
Med en sirkulær verdikjede maksimerer vi ressursutnyttelsen og minimerer avfallet. Dette integreres i alle ledd av verdikjeden, fra produktdesign til emballasje til materialer til prosesser, og fra logistikk til håndtering i forbrukerleddet.
Overskuddsmaterialer satt i system
Kloke hoder i Italia har for lengst satt tekstilindustriens overskuddsmaterialer i system, og stilt dem ut igjen i påvente av et nytt liv. Tekstilene er i prinsippet restene etter store produksjoner knyttet til f eks Max Mara, Prada, Loro Piana og andre kjente aktører i Italia. I dag kalles dette resirkulering, eller gjenbruk. Overskuddsmaterialene kalles deadstock. Ord og begreper Kine i veldig liten grad relaterte til da hun startet med klesproduksjon i 2015. Hun var bare opptatt av å finne små nok mengder, for å dekke behovene for en skjorte her og en skjorte der. Og da var de fleste tekstilprodusenter som nevnt over, off limits pga de store minimumene de krever for å bestille stoff. Kine måtte rett og slett forholde seg til restene etter de store.
Resteskam
Å si at det var rester, var liksom litt negativt ladet, eller i hvertfall så har det vært det i Kines ører. Selv om hun ikke står tilbake fra å elske restemiddager, så har det på noe vis vært litt skambelagt å si at vi lager klær av andres rester. Inntil nå — for nå er det plutselig en hedersbetegnelse å faktisk velge materialer som allerede eksisterer. At det er rester etter noen andres produksjon har liten betydning. Det viktigste er at allerede produsert tekstil blir brukt opp, og antall meter som kastes, går ned!
– For at et plagg er bærekraftig må det være produsert og tilrettelagt for et levedyktig verdenssamfunn som er innenfor planetens tåleevne. Dvs at både miljøhensyn, arbeidsforhold (lønnsnivå, sikkerhet, likestilling, rettigheter, etc.) og klimautfordringer er hensyntatt.
Skal vi slutte å handle klær?
Antagelig ikke. Men forretningsmodellene basert på bruk- og kast er det første vi må vekk fra. Når målet er å tjene penger basert på å selge mest mulig, og få kundene til å bytte ut det gamle med noe nytt hver sesong, sier det seg selv at dette ikke er bærekraftig.
Og det innrømmes fra bakrommet, og gjerne høylydt ute i butikken (red.anm det er her Kine vi snakker om) at det stilles spørsmål mange ganger om det er dette vi skal drive med videre. Kines konklusjon er at vi skal drive på videre men kanskje skal vi endre litt på produkt-mixen, og gjerne hele konseptet. Kanskje skal vi ikke produsere like store volumer ved hver produksjon? Kanskje skal vi drøfte flere og mindre produksjoner med våre samarbeidspartnere i Sansepolcro? Og kanskje skal vi definere hva våre tilhengere definerer som need to have og trappe ned på det som bare er nice to have?
Vi er som mange vet, godt i gang med å bruke opp restestoffene som ikke går videre inn i en produksjon av klær i Italia. Samarbeidet med Balder og Sisters in Business går så knappenålene fyker, og kundene våre som titter innom og følger med, applauderer sluttproduktene og snakker om den gode følelsen det gir å kjøpe noe med god samvittighet. Sånt liker vi å høre. Det gir oss en fin indikasjon om at vi er på riktig spor.
Takk for følget helt hit.
