×

Gammel kjærlighet ruster ikke

Det er ikke barndomskjærester jeg tenker på, men snarere min tidligere bransjeerfaring – interiør. Forrige lørdag skrev jeg om Fransk Bazar i Oslo, fikk du det ikke med deg, kan du klikke deg inn på det her og se om du ikke fristes til å lete etter ting fra fordums tider som kanskje setter prikken over i´ en i heimen.

I dagens lille brev handler det om å se litt bakover på det noen har omtalt som vingling hit og dit. Noe litt utydelig og rotete. Noe ubesluttsomt. Jeg dømmer ingen for hvordan de betrakter mine valg, jeg valgte bare ikke å ligne på noe de fleste kan kjenne seg igjen i.

Når det er sagt, skal det gjerne innrømmes at tvilen mang en gang har revet i skrotten, og misunnelige tanker har gått til de som tilsynelatende hadde en klar retning fra starten av, som gikk i gang, stod løpet ut, fikk seg jobb og ble der. Mine vinglinger hit og dit uten å vite om hver gang var siste stopp, har ikke kommet med avslag i prisen underveis, men den store avkastningen høster jeg av – jeg er trygg og rolig på hvem og hva jeg er, og vet at jeg kan klare de fleste oppgaver jeg blir gitt eller tar på meg. Jeg ser tilbake på erfaringer som lærer, arkitektpraktikant, interiørdesigner, journalist, privatsekretær og ble plutselig klesdesigner som 50 åring, og hvem vet hva jeg kommer til å være når jeg endelig er stor! Å studere igjen er slett ikke utenkelig. Forleden var en kunde innom som skrøt av sin kone nummer to som i en alder av 50+ er nyutdannet psykolog. Det er vel bare å håpe at livet er langt, mulighetene mange og det høyst sannsynlig kommer til å gå bra.

Stoffer, farger og Italia

Interiører hvor «en rød tråd» vises å ligger til grunn er alltid en fornøyelse å ferdes i

Der jeg er i livet nå, føler jeg litt at ringen på et vis er sluttet. Jeg er liksom litt tilbake der jeg en gang var. Disse tankene springer ut fra et gjensyn med en tidligere kjent og kjær. Hun var innom i butikken og kommenterte nettopp dette, at ringen på en måte er litt sluttet. At jeg driver med det jeg alltid har gjort, i hvertfall innen for de rammene hun har kjent meg. Jeg driver med farger, stoffer og detaljer. Ikke lenger for hus og hjem, men for kropper. Fellesnevnerne er mange og hensynene som må tas, likedan.

En interiørkategori i klesbutikken vår har vist seg å være midt i blinken, både for meg og for kundene våre

I det siste året har vi dreiet virksomheten mer og mer over på interiørkategorier. Planen var opprinnelig å innlemme mer interiør i fjor høst, men heldigvis hadde vi mesteparten av varene inne allerede før vi ble lammet av corona og alt fokus ble flyttet fra påkledning til hjemmetrivsel! Det fikk fart på interiørkategorien vår, og farten tiltar.

Å kle en kropp eller dekorere et hjem går mye ut på det samme – det skal føles godt, det skal begeistre, og det skal vare.

Da jeg drev med interiør var mitt mantra alltid at 1) noe fra før helt klart skal brukes, 2) det vi setter inn av faste innredninger skal være av nøytral art for å vare over tid og trender, og 3) det skal settes sammen på en måte som gleder, behager og stimulerer. Hvilken eller hvilke følelser som skal stimuleres, blir vi gjerne enige om i dialogen i forkant av prosjektets oppstart, og det endelige resultat blir et resultat deretter. For meg var det viktig å komme ordentlig under huden på kunden for å lykkes på best mulig måte, i å levere et ferdig produkt som i høyest mulig grad traff blink på kundens forventninger og ønsker. Å innrede koster penger, og det skal helst være en fornøyd kunde i andre enden.

Interiør og klær; same same

Sammensetninger av strukturer, teksturer, farger og former gjelder like mye om det er et hjem som skal bekles eller en kropp
Gleden over å leke med stoffer har jeg hatt fra jeg begynte å studere interiør, først i 1988, så fra 1990-1993

Vi har absolutt ingenting å gjøre som leverandør av klær til kvinner hvis vi ikke vet i blinde og i søvne, hvem kunden er, hva de trigges av, hvor de skal, og hvordan de kommer dit. Vi må vite hva de liker, hva de leser, hva de interesserer seg for. Hva de savner. Hva de drømmer om. Hvor de reiser, hvilke magasiner de leser osv. Listen er pinlig lang, og for en som beskytter privatlivets fred og som ikke liker å stirre inn på annen manns eiendom, det være seg til sjøs eller til fjells, kommer dette studie med bismak.

Har vi først bestemt oss for å levere til folket, om enn ikke hele folket, så til vårt folk, så må vi spille etter de gjeldende regler. Markedsføring er løsningen når vi ikke kan ha butikk i hver by, og da må vi rette kommunikasjonen der vi er sikrest på å treffe, eller enklere sagt, få igjen på pengene vi investerer.

Pernille holder i kommunikasjonen med kundene på alle digitale flater, mens Olivia og jeg er vertskap på gateplan. Alt som deles av ris og ros tas i mot med takk og havner på oppslagstavlen vår på bakrommet. Alt danner grunnlaget for vår kommunikasjon og videre produktutvikling. Så langt er vi happy med akkurat her og nå. Vi er velsignet med kunder som deler med oss hva de savner eller mangler, for de vet at vi legger bredsiden til for å komme dem i møte. Dette er kanskje en av våre styrker, dette at vi er så sultne på å treffe spot on på kvinners behov og ønsker. Vi spør ofte hva de synes er galt på klesfronten og hvilke problemer de opplever i forhold til å finne klær som passer og sitter godt. Når vi identifiserer problemet, er det lettere å finne løsninger.

Vi sitter etterhvert på relevante svar og kan lettere stake ut en kurs for å komme akkurat dit vi vil.

Noe gammelt og kjært følger alltid med på lasset, uansett hvor ferden går.

Så, med gammel kjærlighet i behold, dundrer vi på videre og lager nye paletter basert på de samme verdiene som alltid; vi skal tilby nyheter som funker med det som kundene våre har fra før, kostbare plagg skal vare over tid hvor krav til utforming og tekstilenes kvalitet derfor blir avgjørende viktig. Kombinasjoner og sammensetninger skal fortsette å være av en slik art, at vi opprettholder kundenes nysgjerrighet på what´s next!

Takk for følget.

God lørdag

2021 © Idea Design AS